August 8, 2008
Nok en gang kvinners ansvar
En ung kvinne fra Rwanda er blitt banket opp og voldtatt på et asylmottak. Enkelte, som Sylo Taraku fra NOAS, mener at kvinner på asylmottak må skjermes bedre, ikke alle er enige i det:
Asylsøkerkvinner har samme ansvar for å unngå voldtekt som kvinner i vanlige boliger, sier avdelingsdirektør Siri Rustad i Utlendingsdirektoratet (UDI).
Dette er i beste fall en vanvittig klossete formulering, i verste fall gir det uttrykk for en holdning som ikke hører hjemme hos folk som gjennom jobben sin har noe som helst ansvar for andre menneskers velferd og sikkerhet.
For det første kan ikke situasjonen på et asylmottak sammenlignes med å bo i en vanlig bolig. Ikke på noen måte. Børgeking skriver godt om rettssikkerheten til kvinnelige asylsøkere og om UDIs mandat og plikter i denne sammenhengen.
For det andre, og dette trenger vi visst å si høyt i kor:
Det er ikke kvinners ansvar å unngå voldtekt.
Vi har hatt denne diskusjonen gang på gang, og det ser aldri ut til at det går helt inn:
Så å si alle kvinner ”passer seg”. De begrenser seg og sin atferd på mange vis. Alle kvinner vet at de kan voldtas, og ingen ønsker at det skal skje. Men disse begrensningene kan ikke pålegges dem utenfra. Det går rett og slett ikke an å si at kvinner har ansvar for å unngå voldtekt. Om vi gjør det legger vi en kollektiv byrde på kvinner og flytter problemet fra der det hører hjemme: Hos dem som voldtar. Samt hos dem som er satt til å beskytte andre, som lovgivende instanser, politi og påtalemyndighet.
Når kvinner prøver å unngå situasjoner hvor de tror at risikoen for å bli voldtatt kan være større enn vanlig, så er det noe de gjør som individer, fordi situasjonen tilsier det, fordi de ikke har noe valg, fordi de ikke blir beskyttet, fordi de har dårligere levevilkår. Og vi skal erkjenne at det er slik, at kvinner lever med risiko, men vi skal ikke si høyt at kvinner skal passe seg, at kvinner skal gå med mer eller lengre eller tykkere klær, at kvinner skal låse døra om kvelden, ikke gå ute i mørket, ikke drikke alkohol, ikke bli med noen hjem eller slippe noen inn eller ta dyre taxier hjem fra byen. For da sier vi samtidig at risikoen kvinner lever med er legitim. Og det er den ikke. I stedet skal vi si høyt og tydelig fra at den er uakseptabel.
Hørte du det igjen, Hilde Haugsgjerd? Jan E. Hansen?
Hva med deg, Siri Rustad? Jeg håper for din skyld at du er grundig feilsitert og at du i dette øyeblikk river deg i håret mens du venter på at Per Danielsen skal svare på telefonen.
Filed under: Sterke meninger, Kvinner og menn
21 Comments


