Skrevet til Bloggutfordringen.

Tolk følgende diktstrofe
Tripp Trapp Tresko
Gjør rede for virkemidler og fortell oss hva du tror forfatteren ønsker å formidle med dette diktet.

Litteraturtolkning var min spesialitet på skolen, og tok slett ikke fra meg leselysten. Nå må jeg bare sjekke om jeg har mistet grepet:

Diktstrofen Tripp Trapp Tresko forekommer flere steder i litteraturen vår. Hvor strofen er hentet fra i dette eksemplet vet jeg ikke, men det ville være mest sannsynlig at det er hentet fra Prøysens sang, eller fra Gabriel Scotts bok av samme navn. Skrevet i hovedsak for barn er det uansett. Dessuten er diktstrofen så tydelig i all sin enkelhet at jeg ikke finner det nødvendig å vite hvem som har skrevet det. Forfatteren av Tripp Trapp Tresko har nemlig lagt seg på den svært enkle linjen i forsøket på å formidle noe viktig til de små.

Alle ordene i strofen begynner med bokstaven T. Dette grepet tar nok forfatteren for å skape sammenheng og vise at dette handler om en historie som blir fortalt fra begynnelse til slutt. T ligner også på et kors, som symboliserer døden. Samtidig kan korset være et symbol på det eksistensielle, det at vi mennesker spør oss hva som er meningen med livet. Det er derfor naturlig å tro at de tre ordene viser til forskjellige faser i livet og kanskje åpner for noen svar.

De to første ordene i strofen, tripp og trapp, skilles bare gjennom et enkelt fonem. Slik viser forfatteren at det er sammenheng mellom fase en og to av diktstrofen. Gjennom fase en kommer man til fase to. Fase tre bryter språklig med de foregående, og slik blir det klart for oss at de fleste ikke klarer å forbinde det som har foregått i fase tre med de to foregående fasene. Dobbelkonsonanten pp er lett i tripp og tung i trapp. Vi ser derfor en progresjon fra lett til vanskelig. Dertil kommer at tresko er vanskelig å uttale for de små. Ordet har også to stavelser, og intonasjonen og rytmen i diktstrofen flater ut i disse to stavelsene.

Tripp Trapp Tresko er også navnet på et spill som er umulig å vinne mot en motspiller som har spilt det før. Progresjonen går derfor videre fra vanskelig til umulig. I spillet Tripp Trapp Tresko bruker man symbolene x og o for å markere ruter. Jeg mener at man kan trekke paralleller fra spillet til diktstrofen. X tolker jeg i spillet som et forbud, eller et stengsel, og o som en sirkel, et symbol på evigheten. Man blir altså gående i en evig runddans og kommer seg ikke ut om man ikke anerkjenner umuligheten.

Samtidig er siste bokstav i tresko en vokal. Den er åpen og kan fortsettes i det uendelige om man bare har nok pust. Avslutningen av strofen byr således på muligheter og hinter kanskje noe om evigheten. Det kan tenkes at forfatteren mener at alt ikke slutter her.

Derfor mener jeg at fortellingen i diktstrofen er denne: Man starter med å trippe sorgløst gjennom livet. Så møter man motgang, i diktet vist gjennom metaforen trapp, som jeg her tolker både som en oppovertrapp og en nedovertrapp. Trapper finnes som kjent i to utgaver, de som går oppover og de som går nedover. Her viser ordet trapp til oppovertrapp som symboliserer motgang, og nedovertrapp som viser at det går nedenom og hjem. Til slutt snubler man uvegerlig. Det viser forfatteren ved å bruke metaforen tresko. Med tresko er det ikke lett å gå, og man ender gjerne med å ramle på snørra. Tresko er laget av tre. Treet fungerer ofte som et symbol på livet, men i dette tilfellet handler det om dødt, tilvirket tre. Man kan derfor også tro at forfatteren prøver å legge inn en sivilisasjonskritikk her.

I det store og hele tror jeg likevel at forfatteren først og fremst prøver å fortelle noe om livets faser og livets iboende umulighet. Han har et gjennomgående pessimistisk livssyn, noe som kommer tydelig til uttrykk bare i denne strofen. Den lille diktstrofen rommer altså hele livet, fra begynnelse til slutt, og viser hvor fryktelig vanskelig det er. Eller sagt på en annen måte: Life is a bitch, and then you die.

Filed under: Tøys og tull, Språk
6 Comments

Jeg har hatt en forestilling om at Google kan fortelle oss Sannheten om hvordan det egentlig ligger an med viktige anliggender. Google kan nemlig fortelle noe om viktigheten av det man søker på, i den forstand at vi får vite hvor mange som har skrevet noe om det før gjennom antall treff. Det handler med andre ord om folk flest ™. Og den enkleste måten å få svar må være å lage søkedueller mellom motsatte eller parallelle begreper.

Vi starter med de innledende begrepene som er kjennetegnene på enhver dyp samtale mellom tenkende mennesker:

Livet: 6 390 000
Døden: 1 390 000

Havet: 1 960 000
Landjorda: 33 400

Kjærligheten: 636 000
Hatet: 190 000

Livet vinner over døden – kanskje litt urealistisk, havet vinner over landjorda, og kjærligheten vinner over hatet. Om man skal være skikkelig dyp, så kaller man det kjærleiken, men det får bare 33 000 treff, så vi holder oss til kjærligheten. Så langt så vel. Med slike trefftall skjønner vi at dette er yndede samtaletemaer, og at det positive vinner over det negative. Det ser lyst ut.

Så går vi over til likestilling som har 1 490 000 treff, altså er det også viktig - eller i det minste viktigere enn døden og kjærligheten. Livet og havet er det visst ingenting som kan matche. De to vanligste småhatske begrepene menn og kvinner bruker om hverandre når de diskuterer likestilling er mannsjåvinist og rødstrømpe:

Mannssjåvinist: 805
Rødstrømpe: 1420

Nå kommer vi til tolkningsbiten. Skal vi forstå dette slik at det er flere rødstrømper enn mannssjåvinister, eller skal vi forstå det slik at det er flere menn som bruker ordet rødstrømpe enn det er kvinner som bruker ordet mannssjåvinist? Jeg heller til den siste forklaringen i og med at Google måler forekomsten av ord, ikke av mennesker.

To vanlige argumenter i diskusjoner om likestilling er at kvinner klager over at det er de som må føde barn, hvorpå menn kontrer med at de må i militæret, eller vice versa. Vi prøver oss med førstegangstjeneste vs svangerskapspermisjon, ettersom de begge strekker seg over ca ett år.

Førstegangstjeneste: 53 400
Svangerskapspermisjon: 22 400

Spørsmålet blir: Er det flere menn som må i militæret hvert år enn det er kvinner som føder barn? I 2005 ble det født 56 756 barn i Norge. Om vi trekker fra at hver 80. fødsel er tvillingfødsel skulle vi ende opp med 56 046 svangerskapspermisjoner. Når det gjelder vernepliktige som startet førstegangstjeneste i 2005 var tallet 10 500. Konklusjon: Det blir skrevet uforholdsvis mye mer om verneplikt enn om fødsler. Forklaring: Ingen fornuftig.

Om man er politisk korrekt så omtaler man det voksne hunkjønnet som kvinne, ikke som dame. La oss sjekke:

Kvinne: 4 240 000
Dame: 1 630 000

Bravo! Kvinne knuser dame. Det lover bra. Men hva om man legger til en beskrivelse, f eks sexy?

Sexy dame: 33 800
Sexy kvinne: 660

Aha! Dette resultatet kunne man skrive en hel bok om. Men det skal jeg ikke gjøre. Konklusjon: Det er lettere å knytte sexy til den litt mer nedlatende eller gammelmodige betegnelsen dame enn til betegnelsen kvinne. Forklaring: Menn synes at damer er mer sexy enn kvinner.

Vi blir likevel nødt til å ta med oss både kvinne og dame til senere dueller ettersom de blir brukt om hverandre. La oss se på hva som skjer dersom man knytter positive beskrivelser til betegnelsene. Først ut er snill. Det er etter min mening det mest positive man kan si om et annet menneske. Her tar vi med gutt og jente også, ettersom uttrykkene ”snill gutt” og ”snill jente” er så innarbeidet i språket vårt.

Snill mann: 10 400
Snill dame: 1300
Snill kvinne: 308
Snill gutt: 21 000
Snill jente: 11 100

Finnes det flere snille menn enn snille kvinner? Og flere snille gutter enn snille jenter? Eller blir resultatet slik fordi det føles viktigere å påpeke det når en mann eller gutt er snill enn når en kvinne eller jente er det? Konklusjon: Opp til deg.

Vi ser på flere positive adjektiver:

Sterk mann: 9 760
Sterk kvinne: 783
Sterk dame: 1 540

Flink mann: 1 500
Flink kvinne: 48
Flink dame: 1 390

Intelligent mann: 961
Intelligent dame: 139
Intelligent kvinne: 366

Menn vinner på alle fronter, slik vi så tidligere. Forklaringene på det kan være litt ymse, men støtter nok forestillingen om at det er mer formell enn reell likestilling hos oss. Men det virkelig interessante her er at når man ser på intelligent så vinner kvinne over dame for første gang siden vi knyttet positive adjektiver til betegnelsene kvinne og dame. Konklusjon: Kvinner er mer intelligente enn damer. Forklaring: Menn bruker betegnelsen dame på en annen måte enn kvinne. Og intelligent rimer ikke med måten dame blir brukt på.

Så til alle intelligente menn og kvinner: La oss slutte å si dame. Det heter kvinne. Det har Google sagt.

Filed under: Tøys og tull, Kvinner og menn, Språk
8 Comments

Familien til Jorunn Stiansen (siste års Idolvinner) er bekymret etter at hun fikk vikariat på MTV. De lurer på om folk kommer til å forstå dialekten hennes.

Det er all grunn til bekymring. Under påskudd av å ha en tenåringsdatter så jeg de fleste av rundene i Idol i fjor, og jeg hadde nokså ofte problemer med å forstå hva Jorunn sa. Det er ikke klart for meg om hun skal snakke engelsk eller norsk på MTV, men uansett er ikke en dialekt hvor man sluker mange av lydene noe godt utgangspunkt.

Nordmenn er generelt flinke til å forstå dialekter. Det er fordi vi har så mange forskjellige dialekter, og fordi folk snakker dialekt i radio og på TV at vi er blitt øvet opp til å forstå. Det er også derfor nordmenn har lettere for å forstå dansker og svensker enn de har for å forstå oss. Man trener opp øret, kan man si. Jeg er ikke så flink med dansk, også et språk hvor man sluker mange lyder, og det kan kanskje forklares med at jeg ikke har hørt nok på dialekter som den Jorunn snakker. Team Antonsen hadde en glimrende sketsj hvor de harselerte med det danske språket og hevdet at danskene ikke lenger var i stand til å forstå hverandre. Det høres ikke helt usannsynlig ut for meg.

Selv snakker jeg trånnhjæmmer, en svært lettforståelig og meget sjarmerende dialekt. Likevel virker det som store lag av den norske befolkningen utenom Trøndelag tenker på trøndersk som komplett kaudervelsk.

Jeg har lagt merke til at trønderdialekt brukes i utstrakt grad i reklame, særlig av Norsk Tipping. Et gjennomgående trekk er at trønderdialekten brukes for å understreke noe bondsk, noe enkelt eller noe harry. At Norsk Tipping er bondsk, enkelt og harry er greit, men trøndere? Forstå det den som kan.

For eksempel blir trønderdialekt brukt som kontrast til fransk i den nokså nye TV-reklamen for Yoplait yoghurt. En kontrast til fransk må vel være en kontrast til det sofistikerte, det mondene, det belevne, det kontinentale som vi nordmenn har slike komplekser for. Og det er altså trøndersk. Det er åpenbart det som ligger lengst unna det intellektuelle idealet.

I mine øyne skyldes det i stor grad at den trønderdialekten som brukes generelt er av det svært brede slaget. Den kan kanskje være vanskelig å forstå for fine byfiser som f eks Hjorthen. Ta nå denne reklamen for kalkun- og kyllingwiener. Jøbbørsda, sier damen. Bursda heter det i Trondheim. Vårrå sier hun. Vi sier vær, som i ”Ska de vær en eller to pils me den gammeldansken?”. Det er ikke engang sant at alle trøndere sier ”Itj sanjt?”. Mange av oss sier ”Ikke sanjt?” Høres ikke det mye bedre ut?

Liten ordliste til generell breitrøndersk kontra vanlig trånnhjæmmer (med bokmålnormal i parentes):
Kolles = kordan (hvordan)
Veikj/taus = jente (jente)
Hen = hær (her)
Den = dær (der)
Snar = kjapp (kjapp)
Vart = ble (ble)
Svelinj/hongri = sulten (sulten)
Tussi = tongt (tungt)
Mykjy = my (mye)
Ått/ægd = eid (eide)
Klar = sliten (sliten)

Legg merke til at alle disse ordene er vanlige småord, ikke spesielle uttrykk som man finner mye rart av i alle dialekter. Noe av skylda for at alle tror at dette er normal trønderdialekt må Are og Odin ta. Snakk om bastardtrøndersk! Det finnes vel ikke et levende menneske som sier kveit om jente. Jeg har litt av hvert å utsette på Trøndalizern også. Ordlista der tror jeg må være laget av en som bare har hørt reklametrøndersk.

Det er som sagt stor forskjell på trøndersk as spoken in Trondheim og trøndersk andre steder. Mormoren min (eller for så vidt alle besteforeldrene mine) bodde i Verdal, og når hun snakket med venninner og skulle gjengi noe jeg eller søsteren min hadde sagt så snakket hun bokmål. Så stor var dialektforskjellen i hennes øyne. Det er nesten så jeg er enig. Likevel er det noe sympatisk over å snakke en dialekt som har blitt så latterliggjort. Man kan ikke annet enn like det. I Verdal sier de hen og den for her og der. Styggfin betyr veldig pen, fordi stygg brukes som forsterker, som i styggartig (veldig morsom) og styggdum (gjett). Litt brukes som en ironisk forsterker, og uttales litte. ”Hanj va litte styggfin!” betyr ”Han var helt utrolig kjekk!” Men selv om jeg liker Verdalsdialekten betyr ikke det at jeg synes det er greit at resten av Norge tror at vi alle snakker slik.

Også innad i Trondheim finnes det store forskjeller. Den mest påtakelige særheten står de eldre direktørgifte fruene for, de som har stått modell for Flettfrid Andresen. Her er det ikke egentlig snakk om dialekt, men om sosiolekt. Flettfrids parodi er egentlig ganske nøyaktig. Det er noen få som snakker akkurat slik, men de blir færre og færre. Jeg studerte språk sammen med en eldre (for meg den gangen) dame som snakket på den måten. Da vi kom til forelesningene om dialekt og fikk i oppdrag å skrive slik vi snakket, skrev hun i en riktig bred trønderdialekt. Hun var ikke klar over at hun snakket tilnærmet bokmål med trøndersk tonefall.

Det er ikke greit at trøndere hånes for dialekten sin i reklame og i media generelt. Jeg vil ta til orde for at den vakre trånnhjæmsdialekten blir den normerte trønderdialekten som brukes hver gang noen ønsker å fremstille trøndere. Faktisk synes jeg at trøndere bør dubbes i intervjuer eller tv-program i opptak dersom de snakker en annen versjon enn den normerte. Slik kan vi kanskje bli kvitt den delen av harrystempelet vi er blitt påført av andre.

PS. Overskriften på dette innlegget er tatt fra en trånnhjæmsvenninnes parodi på verdalinger som snakker engelsk. Litt slemt, men morsomt dersom man har tonefallet inne.

Filed under: Tøys og tull, Personlig, Språk, Trønderting
26 Comments

Til den det måtte angå

Jeg bekrefter med dette at Jenny Nanette Ludvigsen har hatt arbeid og tilhold hos oss som hushjelp siden januar dette året. Når vår familie nå helt uventet må flytte til Mongolia er det med sterke følelser vi skilles fra Jenny Nanette etter bare tre måneder.

Opprinnelig var Jenny Nanette tilsatt som barnepike, men vi måtte raskt innse at våre barn nok er ekstra sarte og dårlig tåler en fremmeds vaner med badevanntemperaturer og barnevognhåndtering i trafikken. Hun byttet derfor arbeidsoppgaver nokså umiddelbart.

Jenny Nanette har utviklet husarbeidsferdighetene sine meget mens hun har vært hos oss, og mestrer nå stryking av bomullstekstiler til fulle. Hun er spesielt dyktig med lommetørklær. På kjøkkenet er hun også blitt flinkere, og de kokte eggene hennes nærmer seg nå perfeksjon. Dessuten er klesvaskingen blitt voldsomt effektivisert etter at Jenny Nanette tok over sortering og vasking av klærne. Husvasken gjør hun unna svært raskt.

Det er sjelden man trenger å be henne to ganger om noe, og hun husker så godt som alltid beskjeder man gir henne. Hun er vennlig og imøtekommende i de fleste sammenhenger, og har vært et populært innslag blant byens unge menn. Hun har fått mange nye venner på den korte tiden hun har bodd her.

Til å være så ung er hun i besittelse av megen visdom, og hun har delt den rundhåndet med oss, vår utvidede familie og vårt nabolag. Hun har også reklamert på en utmerket måte for familiens alle aktiviteter og relasjoner, og har bidratt til at vi nå er mye bedre kjent blant våre naboer.

Det er min overbevisning at Jenny Nanette kommer til å bli satt akkurat like stor pris på i sin neste jobb, og kommer til å tilføre neste familie mange nye erfaringer.

Ærbødigst (sign)

Filed under: Tøys og tull, Språk
4 Comments

Filed under: Tøys og tull, Språk
14 Comments

Jeg er glad jeg kom over disse reglene. Litt grammatisk påpasselighet kan kanskje bidra til å øke nivået på bloggingen rundt omkring.

1. Lær deg og- å å-reglene

2. Nøy deg med ett utropstegn!!!!!

3. Unngå forklaringer i parentes (selv om de er relevante).

4. Preposisjoner er uegnet til å avslutte setninger med.

5. Aldri generaliser!

6. Sammenlikninger er minst like ille som klisjeer.

7. Unngå å sprite opp språket med fancy og trendy ord og uttrykk.

8. Unngå fork. o.l.

9. Husk, engelske ord og uttrykk er out.

10. La språket ditt være kjemisk fritt for klisjeer, sky dem som pesten.

11. Vær mer eller mindre spesifikk.

12. Overdrivelser er tusen ganger verre enn klisjeer.

13. Lær deg, kommareglene.

14. Selv om du føler trang til å bruke usedvanlig mange ord og vendinger for å få frem det budskapet du har til hensikt å kommunisere til andre, bør du legge vekt på å ordlegge deg så kort og konsist som du bare makter.

15. Anvend absolutt aldri allitterasjoner.

16. Si ting bare en gang, ikke gjenta eller fortell det du allerede har sagt på et tidligere tidspunkt.

17. Unngå et-tegnet & unødvendige binde-streker.

18. Unngå feil ord deling.

19. Unngå sitater, eller som Ralph Waldo Emerson sa: “Jag hater sitater. Fortell meg hva dere vet.”

20. Metaforer er ris til egen bak.

21. Bruk av svesismer er ikke så der videre heftig.

22. Kontaminasjoner i hytt og pine er dårlig norsk.

23. Vær nøye med korekkturen, så ikke viktige utelates

Kilde: Ukjent

Filed under: Tøys og tull, Språk
23 Comments

Er du nylig blitt tilbudt jobb som programleder i et realityshow eller som sportskommentator? Da håper jeg du vil huske følgende når du begynner i den nye jobben:

Det heter ikke en jurie, det heter en jury.

Filed under: Språk
4 Comments

Det er på tide å klage litt, for da føler jeg meg alltid så bra etterpå. Det er mye å klage på i verden av stort og smått. I dag går jeg for en av de små tingene: Jeg er lei av at ”oppegående” til stadighet blir brukt som adjektiv i stedet for intelligent eller reflektert.

Den egentlige betydningen av ordet i følge Bokmålsordboka:

“oppegående; a3 om syk person, pasient: som kan gå oppe, som ikke ligger til sengs; overf: aktiv, i full vigør han er i høyeste grad o-”

Forskjellen kommer godt frem dersom man ser på antonymet. Det motsatte av oppegående er ikke dum, det er sengeliggende.

Norske bloggere jeg kjenner til har lite å skamme seg over. Jeg har foretatt et søk på de bloggene jeg har på linkelista til høyre. For at ingen skal beskylde meg for forskningsfusk, bør jeg presisere at rådataene er fremkommet ved et søk på den tilgjengelige delen av bloggene, men ikke i arkivene eller i kommentarene. Jeg fant bare ett tilfelle av oppegåendemisbruk, og det er slett ikke verst!

At mange gjør feil i dagligtale provoserer meg ikke særlig, men skriftlig synes jeg det er verre. Avisene synder en del, særlig de mindre lokalavisene, men også de større og de landsdekkende. I debattfora lever ordet sitt sære liv: ”Enhver som er oppegående nok skjønner…”, og blir til et eget argument eller eget stridspunkt i enkelte tilfeller.

Når noen kaller seg selv eller andre oppgående når de egentlig mener smarte, fremstår de i mine øyne som nokså enkle. Faktisk høres det ut som de bokstavelig talt nettopp har forlatt sykesenga eller apestadiet og vil presisere akkurat det. Det blir særlig påfallende i kontaktannonser, som i: ”Ung oppegående mann søker oppegående kvinne”. Ofte vil språket og formen ellers i annonsen sterkt motsi egenskapen de påberoper seg. Den eneste trøsten her er at ”oppegående” mennesker finner hverandre, og det er fullt fortjent.

Så til deg som leser: Hvis du klikket på dette innlegget fordi du mente det var rettet til deg, så hadde du altså både rett og feil.

Filed under: Sterke meninger, Språk
16 Comments

Denne uka har jeg fått to kjappe påminnere om hvorfor jeg ikke alltid føler meg vel med venstresidens retorikk. Aller først, bare for å sette ting på plass: Jeg har vært trofast SV-velger i alle år, bortsett fra et lite sidesprang med RV under et kommunevalg en gang, så jeg burde egentlig føle meg hjemme.

Men jeg gjør ikke det, og hvorfor sto plutselig veldig klart for meg i dag. Først dumpet jeg innom Marion som beskriver et Arbeiderpartimøte hun fikk delta på. Der åpnet Marit Nybakk med å tiltale forsamlingen med ”Velkommen, kamerater!”. Marion syntes det var klamt, og det er jeg helt enig i. Kanskje har vi ikke samme grunn til å synes det, men det er ikke viktig i denne sammenhengen.

Så klikket jeg videre til Morten Drægni som kaller den ”oppblåste” Bærumungdommen for ”Morgendagens klassefiende”. Ikke fiender engang, men fiende. Jeg tolker det som at de ikke kan ses som individer som en gang kan komme til å gjøre andre livsvalg eller politiske valg enn Gucci-mamma eller BMW-pappa, men en stor masse som er født til håpløs oppblåsthet.

Jeg sier ikke at det ikke finnes klasseforskjeller i Norge, for det gjør det så visst. Men samfunnet har forandret seg mye siden arbeidere hilste hverandre som kamerater og man jobbet i samme yrke og stemte på samme parti som far og bestefar. Folk tar utdanning og jobber på tvers av gamle klasseskiller, de flytter på seg, får store mengder informasjon fra et utall kilder og velger ikke lenger bare tradisjonelt. At verftsarbeidersønnen stemmer Høyre eller FrP, og embedsmannsdatteren stemmer SV eller RV er ikke unntak fra regelen, men derimot noe som skjer igjen og igjen. Og det er jo ikke akkurat som om jeg kan rope ”Eureka” her heller. Dette er gammel nytt.

Det eneste jeg tror oppnås med å tviholde på gammel retorikk er å støte fra seg potensielle velgere og mulige partimedlemmer som føler seg fremmedgjort når ”Internasjonalen” avsynges fordi de ikke har vokst opp med tradisjonen. Jeg synes det er dumt å isolere seg fra enkelte av velgergruppene sine. Selv har jeg aldri gått i 1.mai-tog, og det ville ikke falle meg inn å melde meg inn i det partiet jeg nokså trofast har stemt på, rett og slett fordi ikke føler meg vel med det. Men en stemme er en stemme. Eller?

PS. Om noen lurer på hva som ligger i navnet på bloggen min, Førti, feit og ferdig, så kan dette kanskje forklare litt. Det er slik jeg tilbringer lørdagskvelden. Skikkelig klasse!

Filed under: Sterke meninger, Språk
15 Comments