
Jeg er så lei, så lei, SÅ LEI! Hvorfor?
Hver helg i vinterhalvåret består programtilbudet av helt utenkelige, forferdelige mengder sport, ganske nært opp til hva man i USA kaller “cruel and unusal punishment“. Det er litt bedre i sommerhalvåret fordi nordmenn generelt ikke er flinke i så mange sommeridretter, men hver gang det dukker opp en nordmann med vinnersjanser i noe, så dukker det også opp tv-sendinger fra idretten hans eller hennes. Hvorfor har vi ellers fått servert så mye rally de to siste årene? Det er slett ikke umulig at det dukker opp sendinger fra VM i sjakk i 2007.
I går fikk jeg plutselig nok, selv om det egentlig var en ganske typisk TV-lørdag.
NRK1 viste curling, alpint, hopp, skøyter og skiskyting fra 10.30 til 18.00
NRK2 viste tysk fotball, trav, langrenn og generelle sportsnyheter fra 15.25 til 21.55, bare avbrutt av 10 minutter nyheter, muligens med sportsinnslag.
TV2 viste håndball fra 13.00 til 17.55 og boksing fra 23.10 til 01.15. I tillegg hadde de generelle sportssendinger fra 19.10 til 19.20 og fra 21.15 til 21.40.
Om vi legger sammen alt dette blir det over 21,5 timer sport. Alt på samme dag. Og dette er ikke et unntak. På søndag viser disse tre kanalene nesten 15 timer sport til sammen. Forrige helg var omtrent like ille. Jeg vil tro at neste helg følger i samme spor.
Jeg kan ikke skjelle ut TV2. De er reklamefinansierte og velger naturlig nok å sende det de mener gir best reklameinntekter. Det har de faktisk lov til. Men de irriterer meg litt likevel.
Etter hvert store sportsmesterskap de viser slår TV2-sjefene seg på brystet og skryter av at 800.000 så kampen mellom Norge og Tyskland - som om kanalen nå har økt sin seerandel. Men det gjelder bare for det ene programmet, og egentlig tror jeg de har forregnet seg ganske kraftig. Hver gang TV2 viser fra et større mesterskap må alle vanlige programmer vike. De fleste faste seerne til ”Judging Amy” eller ”Frustrerte Fruer” blir sinte når TV2 viser fotball på tirsdag i stedet. Jeg blir i alle fall det, og jeg vet at jeg ikke er alene. Til sammen utgjør det en ganske kraftig nasjonal og hovedsakelig kvinnelig irritasjon over TV2 som forhåpentligvis vil få andre negative økonomiske utslag. Kanskje går jeg i bresjen for en usportslig boikott av TV2-nyhetene en dag.
Men den egentlige ergrelsen er rettet mot statskanalene. Jeg betaler lisenspenger jeg også, og setter ikke pris på at sendeflaten i helgene blir fullstendig dominert av noe som jeg oppfatter som omtrent like viktig og relevant som den arktiske kamelens spisevaner i parringstiden. Og at NRK bruker så stor andel av lisenspengene på å kjøpe sportsrettigheter og produsere sportssendinger er enda verre. Jeg vet at det handler om flere hundre millioner. Det betyr at det blir vesentlig mindre penger til å produsere og kjøpe inn andre typer programmer.
Etter langvarig søking fant jeg ingenting om NRKs fordeling av lisenspengene, så nå har jeg sendt en mail til NRK for å spørre om den økonomiske fordelingen på sport kontra andre programmer. Jeg er litt nysgjerrig på om jeg som vanlig seer har tilgang til disse opplysningene, eller om det er forbeholdt stortingsrepresentanter. Om jeg får svar kommer det oppfølging her – vær sikker!
Jeg vil si at Sverige er et land vi godt kan sammenligne oss med. Svenskene betaler også TV-lisens, SEK 1920 i år, altså ganske likt med oss, og de har to statlige kanaler. Lørdag viste svensk TV2 ishockey i 2 timer og 15 minutter. Det var alt (på begge kanaler). Etterpå gikk en rekke interessante kulturprogrammer og dokumentarer i samme tidsrom som sporten på norsk TV – det meste av det vel verdt å se (ja, det var der jeg landet, som flere ganger før). Jeg vil også se kulturprogrammer på norske kanaler i helgene. Om du nå trekker dine slutninger, så kan jeg bekrefte dem: Jeg synes ikke sport på TV kan regnes som kulturprogram.
Hva er det med den norske mentaliteten som gjør at så mange av oss så desperat vil se nordmenn vinne? Og ikke minst: Hva er det med Bernander? Hvorfor synes han dette er forsvarlig innkjøps- og produksjonspolitikk?
Jeg siterer Bernanders programerklæring på NRKs nettsider:
”Troverdighet og mangfold er kjernepunkter i NRKs virksomhet. Publikum skal være trygge på at det de ser, hører og leser hos oss er pålitelig, saklig og upartisk. Samtidig skal vårt tilbud favne vidt og ha noe å tilby alle. Dette er en krevende oppgave som betinger at NRK kan programsette tilbud som favner videre enn det som er kommersielt interessant.
NRK blir fra tid til annen beskyldt for å ha blitt mer kommersielle - fordi vi har profesjonalisert vår virksomhet og bruker samme teknikker som de kommersielle aktørene for å fremme vårt programtilbud. En vesentlig forskjell er at budskapet vi selger, ikke er kommersielt, men ideelt. NRKs visjon og virksomhetsidé er å fremme allmennkringkasting gjennom å informere, utvikle, utfordre og underholde publikum i Norge, ikke å generere avkastning til annonsører og eierne..”
Ja vel? Jeg synes de favner både vidt og tett om sportsinteresserte, uten å tilby meg noe særlig i helgene. Ligger idealismen han skryter av i nasjonalfølelsen som fremmes gjennom å vise nordmenn som vinner? Jeg blir kanskje informert om resultater, men ikke på noen måte utviklet, utfordret eller underholdt av det eksisterende sportstilbudet. Om noe blir generert av dette, så er det høyere NRK-lisens.
Det er heller ikke i vår felles interesse at det vises så mye sport på TV. I vår ble det foretatt en meningsmåling som konkluderte med at TV-fotball utgjør en belastning på mange forhold. Ettersom den ikke er ny fant jeg ingen direkte link til selve undersøkelsen, men jeg fant denne korte meldingen på nett.
“43,5 prosent svarer i en meningsmåling at alle fotballsendingene er et problem for familielivet. 12 prosent oppgir at de vet om forhold som har gått i oppløsning fordi den ene parten ser for mye på fotball.
Og det er ikke bare damene som klager - like mange menn som kvinner mener fotballen er et problem for familielivet, viser en undersøkelse som InFact har gjort for VG.”
Det er vel ingen grunn til å tro at det er bare fotballsendingene som virker negativt.
Jeg føler meg diskriminert av NRKs politikk når det gjelder sportssendinger. En del kvinner er også interesserte i sport på TV, men jeg mener at andelen menn er veldig mye høyere, mens det stort sett er kvinner (og barn) som blir skadelidende av denne sendepolitikken. Derfor vil jeg hevde at denne prioriteringen av sport i NRK er kjønnsdiskriminerende og familiefiendtlig.