August 8, 2008

Nok en gang kvinners ansvar

En ung kvinne fra Rwanda er blitt banket opp og voldtatt på et asylmottak. Enkelte, som Sylo Taraku fra NOAS, mener at kvinner på asylmottak må skjermes bedre, ikke alle er enige i det:

Asylsøkerkvinner har samme ansvar for å unngå voldtekt som kvinner i vanlige boliger, sier avdelingsdirektør Siri Rustad i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Dette er i beste fall en vanvittig klossete formulering, i verste fall gir det uttrykk for en holdning som ikke hører hjemme hos folk som gjennom jobben sin har noe som helst ansvar for andre menneskers velferd og sikkerhet.

For det første kan ikke situasjonen på et asylmottak sammenlignes med å bo i en vanlig bolig. Ikke på noen måte. Børgeking skriver godt om rettssikkerheten til kvinnelige asylsøkere og om UDIs mandat og plikter i denne sammenhengen.

For det andre, og dette trenger vi visst å si høyt i kor:

Det er ikke kvinners ansvar å unngå voldtekt.

Vi har hatt denne diskusjonen gang på gang, og det ser aldri ut til at det går helt inn:

Så å si alle kvinner ”passer seg”. De begrenser seg og sin atferd på mange vis. Alle kvinner vet at de kan voldtas, og ingen ønsker at det skal skje. Men disse begrensningene kan ikke pålegges dem utenfra. Det går rett og slett ikke an å si at kvinner har ansvar for å unngå voldtekt. Om vi gjør det legger vi en kollektiv byrde på kvinner og flytter problemet fra der det hører hjemme: Hos dem som voldtar. Samt hos dem som er satt til å beskytte andre, som lovgivende instanser, politi og påtalemyndighet.

Når kvinner prøver å unngå situasjoner hvor de tror at risikoen for å bli voldtatt kan være større enn vanlig, så er det noe de gjør som individer, fordi situasjonen tilsier det, fordi de ikke har noe valg, fordi de ikke blir beskyttet, fordi de har dårligere levevilkår. Og vi skal erkjenne at det er slik, at kvinner lever med risiko, men vi skal ikke si høyt at kvinner skal passe seg, at kvinner skal gå med mer eller lengre eller tykkere klær, at kvinner skal låse døra om kvelden, ikke gå ute i mørket, ikke drikke alkohol, ikke bli med noen hjem eller slippe noen inn eller ta dyre taxier hjem fra byen. For da sier vi samtidig at risikoen kvinner lever med er legitim. Og det er den ikke. I stedet skal vi si høyt og tydelig fra at den er uakseptabel.

Hørte du det igjen, Hilde Haugsgjerd? Jan E. Hansen?

Hva med deg, Siri Rustad? Jeg håper for din skyld at du er grundig feilsitert og at du i dette øyeblikk river deg i håret mens du venter på at Per Danielsen skal svare på telefonen.

21 Responses to “Nok en gang kvinners ansvar”

  1. Kan Rustad ha vært snydens?

  2. Fy f-n, vad förbannad jag blir! Vilken idiot den där Siri. INGEN kvinna har något som helst ANSVAR att “undgå” att bli våldtagen! Däremot har ALLA MÄN ett ANSVAR att ALDRIG våldta!!!

    Allt annat är orimligt.

  3. Ivers: Mulig? Det var ikke akkurat en gjennomtenkt uttalelse. Man bør vel stille større krav til edruelighet på alle måter når man snakker om en avdelingsdirektør.

    Evelina: Takk for at du er enig!

  4. UDI burde ta ansvar for alle voldtektene som skyldes dem istedenfor å skylde på kvinner.

  5. Jeg er selvsagt enig med deg, og uttalelsen fra Rustad er helt forferdelig. Det er nesten så man må håpe at hun er feilsitert.

    Det skjer ellers mye rart på asylmottakene for tiden. Jeg vet ikke, men ting kan kanskje tyde på at tilbudet ikke er helt som det burde være? Hvordan er f.eks bemmanningen på asylmottakene? Og hvilken kompetanse finnes der?

    Alle mennesker burde være trygge, og det gjelder også de som bor på asylmottak. Det er fint at det settes fokus på dette nå, og det er ikke en dag for tidlig.

    Det eneste jeg stusser litt på er begrepet “skjerming” av kvinner. At man trenger å bruke et sånt uttrykk må jo bety at det er litt Texas rundt om kring. Er det så utrygt at kvinner må “skjermes” (hva nå det egentlig betyr), så er det mye som er galt.

    Alle burde har rett til trygghet og privatliv, også kvinner og menn på asylmottak. “Skjerming” høres derimot i mine ører ut som at de skal låses inne på et dertil egnet sted så ingen blir fristet til å forgripe seg på dem. Og det blir jo ikke helt bra det heller…

    Det ble en litt forvirret og springende kommentar herfra, men det er et viktig tema. Og det er kjekt å se en bloggpost fra deg igjen. Du er savnet!

  6. Rustad føler seg feilsitert: http://www.udi.no/templates/Page.aspx?id=9461

  7. Ah, journalisten var snydens da!

  8. Bra port, Saccarina. Jeg ser hun føler seg feilsitert, men et eller annet har hun jo åpenbart sagt til journalisten. Så jeg føler meg ikke berolighet.

  9. Bra poSt mente jeg så klart :o)

  10. Jeg synes jo ikke det er spesielt beroligende selv om UDI-personen føler seg “feilsitert” - det lyser likevel ansvarsfraskrivelse av uttalelsene, og UDI klarer jo tydeligvis ikke å ha sikkerhetstiltak på mottakene hvor folk med forskjellig bakgrunn er trengt sammen nærmest uten aktivitetstilbud eller oppfølging.

    Tenk at kvinner på disse mottakene må leve med å bli tafset på og slengt slibrige kommentarer etter bare de beveger seg inn på fellesområdene. For noen tilstander, for en trussel de lever under!

    Det er skammelig, og det er enda mer skammelig å forsøke å skyve ansvar for voldtekt over på kvinner selv.

    Fy så sint jeg blir!

  11. Bra post.

    Jeg har litt erfaring fra asylmottak, faktisk. Den er gammel, og mye kan være endret, men mye er trolig også fortsatt gyldig.

    Det Flopsy sier om at det lyder som om det er litt “Texas” på like steder stemmer med mine inntrykk.

    Der jeg var, var det slik: Ulike folkegrupper bodde på samme mottak. Faktisk folkegrupper som hadde ligget i krig med hverandre. Ingen av gruppene som bodde der bestod overveiende av veloverveide akademikere, og de var gjerne selv mer preget av fremmedfrykt enn den gjengse nordmann.

    Stridende grupper er gjerne like, mens det finnes andre folkeslag med en kultur som ligger veldig fjernt fra både resten av folkene på mottaket og i forhold til de norske ansatte.

    Så der er vi: vi stuer sammen folk som gjerne er mer xenofobiske og rasistiske enn nordmenn flest, og som i tillegg er traumatiserte. Noen ganger er det folk som har ganske forferdelige holdninger både til kvinner og til medmennesker generelt. Folk som hater åpent.

    Realiteten blir da at det er svært vanskelig å tilrette hverdagen og eventuelle velferdstiltak uten at de skaper konflikt - på en eller annen måte.

    Hvordan man skal gjøre dette best mulig, har jeg ikke svaret på. Jeg vet ikke en gang om jeg trenger å ha noe svar på det. Men en ting vet jeg:

    Både de som ønsker å øke tilstrømningen og de som jobber med asylsøkere i dag, må ha svarene. Svar som er realistiske. Svar som funker. Det som har skjedd er tragisk, og det er et resultat av at det ikke er de riktige folkene som har truffet beslutninger. Beslutninger som går hele veien fra å slippe folk inn i landet til å bestemme vaktlista på det enkelte mottak (og det som måtte være enda mer detaljert).

    Hvor mange av de som jobber i UDI sentralt har hands on erfaring med å gå inn og skille rasende mennesker som vifter med kniver og biljardkøller?

    Det skjer mye rart på mottakene rundt i landet - så som at enkelte kvinner har en lei tendens til å løpe inn i dører, eller falle på de merkeligste måter inne på riommene sine, klønete som de er. (det er jo derfor de har blåveiser og snodige merker rundt på kroppen).

    Og midt oppe i det her er det massevis av unger.

    Ville DU sendt din datter på hybel på et mottak?

    Jeg tror løsningen ligger i å gjøre mottakene langt mindre fleksible, og mer militære i stilen. Romvask og refs. Loddbeint og tellekant i skapene. Perfekt sengestrekk og hygienesjekk. Da kunne mottakene kanskje få beboerne til å føle seg som en gruppe - uansett rase, nasjonalitet og tro. Mottakene er kort og godt ikke stedet for misforstått humanisme og fleksibilitet.

  12. Gunnar Andreassen:
    UDI burde i alle fall ta mer ansvar, det er helt åpenbart.

    Flopsy:
    La oss håpe Rustad faktisk er feilsitert. Det er ikke godt å tenke på at slike holdninger kanskje finnes hos de som sitter med beslutningsansvar i UDI.
    Jeg er enig med deg i at ”skjerming av kvinner” høres ille ut, og at det sannsynligvis ligger en god del bak bruken av et slikt uttrykk. Jeg har aldri vært inne på et asylmottak, og kan følgelig ikke uttale meg med autoritet om noe som helst, men mye kan tyde på at enhetene er for store og uoversiktlige, bemanningen for lav, og som du antyder, kompetansen kanskje ikke god nok.

    Ivers:
    Jepp. Noen her snakker ikke sant.

    Isk:
    Jeg er heller ikke helt beroliget. Det kunne kanskje vært lurt å vise til hva hun faktisk sa på UDI-siden.

    Cat:
    Jeg husket plutselig Bjarne Håkon Hanssens håpløse utspill om ansvarsløse foreldre som lar barna sine vokse opp på asylmottak.
    Det var stygt, nesten like ille som dette. Var det ansvarsfraskrivelse du sa?

    Milton Marx:
    Nei, jeg ville ikke latt datteren min bo på hybel på asylmottak. Definitivt ikke!

    Men tror du virkelig at militærdisiplin er veien å gå? Mange av disse menneskene har opplevd mer enn nok av slikt som det er, og det er vanskelig å forestille seg at slike tiltak vil gjøre tilværelsen bedre for noen, kanskje heller tvert om. Jeg ser for meg at tettere oppfølging, flere ansatte og mindre enheter som asylmottak vil være en mer farbar vei. Og helst unngå plasseringer som de du skildrer, med mennesker sammen som ser hverandre som fiender. Dyrere på kort sikt, ja visst, men det vil kanskje lønne seg i det lange løp om man får færre voldsepisoder og færre traumer hos de som må bo på mottakene.

    I en av dagens aviser (jeg mangler link) står det om en som nå blir utvist etter ti års ventetid. Jeg kan ikke forestille meg hvilken psykisk belastning det må være å leve under sånt press over så lang tid, og i tillegg skulle måtte takle de dårlige boforholdene på mottakene. Enhver kunne gå litt bananas da (uten at det skal tolkes som forsvar for vold eller voldtekt).

  13. Saccarina: Det jeg tror, er at du ikke skal gi folk sjansen til å synke hen i grublerier. Det er kort og godt ikke realistisk at man kan bearbeide traumer mens man sitter i mottak.

    Psykiatrien har neppe kapasitet (eller ekspertise?) uansett til å behandle asylsøkere - og enda mindre på 39 forskjellige språk. Hva kan en norsk behandler stille opp med en traumatisert somalier som ikke en gang snakker engelsk? Kanskje spiller det ikke noen større rolle at han neppe ville greid å sette seg inn i vilkårene som gjelder i en klanskrig, for språket er uansett en barriere.

    Da er det bedre å gi dem andre ting å tenke på. Kanskje skulle man sette dem til å snekre paller? Ett eller annet. Aktiviteter som holder tankene vekk, kanskje kombinert med fjerning av obligatoriske rettigheter. Hvis rettighetene kommer som et resultat av en innsats, blir livet gjerne mer meningsfylt. Man får motivasjon til å komme seg videre.

    De folkene jeg kjente satt stort sett bare og kjedet seg i hjel, mens de grublet - og spinket og sparte dagpenger som de sendte til hjemlandet. Jeg tror man hadde gjort dem en stor tjeneste ved å ikke gi dem rettigheter, slik at de hadde hatt noe å strebe etter.

    Men som du sikkert forstår, er slike tiltak langt fra politisk gjennomførbare - med den konsekvens at mottakene vil fortsette å skape historier som denne fra tid til annen.

  14. Jeg leste først originalposten og syntes det var et bra innlegg. Særlig punktet med å ikke legge ansvaret på ofrene, men på “dem som voldtar”.
    Men så kom jeg til kommentaren fra fra Evelina om at “ALLA MÄN (har) ett ANSVAR att ALDRIG våldta” og Saccarinas bifalling av den. Jeg kan stille meg bak utsagnet om at alle mennesker har et ansvar om å ikke voldta. Ikke for å bestride at de fleste voldtekter er begått av menn, men det finnes kvinner som voldtar og slike utsagn fornekter dem og ikke minst deres ofre.

  15. Dersom noen ble provosert av min forrige kommentar oppfordrer jeg dem til å lese denne artikkelen: http://pajamasmedia.com/blog/ask-dr-helen-can-a-man-be-raped-by-a-woman/
    og kommentarene (fra både menn og kvinner (deriblandt feminister) under den). Tenk så over om utsagnet av den typen Evelina kom med henger sammen med holdningene som kommer til syne i kommentarene?

    På innvendinger om at dette er fra USA så kan jeg minne på at omtrent samme diskusjon gikk livlig for seg her på berget i kjøvannet av denne saken:
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1152643.ece

    Ellers er det interessant at med et kvinnelig offer og en mannlig tiltalt så er det større sannsynlighet for straff/strengere straff dess flere av meddommerne som er menn.

  16. “Ikke for å bestride at de fleste voldtekter er begått av menn, men det finnes kvinner som voldtar og slike utsagn fornekter dem og ikke minst deres ofre.”

    Viktig poeng, og siden dette bringes på bane vil jeg benytte anledningen til å ta en liten avsporing og be alle kvinner slutte å syte over den derre mensen som dere jo gjerne har sånn ca en gang i måneden. Jeg har en kompis som er fryktelig plaget med neseblod, jeg tror jaggu han blør neseblod mer enn en gang i måneden ihvertfall, men aldri hører jeg ham klage slik som dere. HUSK AT DERE IKKE ER DE ENESTE SOM BLØR, (Selv om jeg selvfølgelig ikke kan bestride at det er dere som blør mest)

    Sånn. Tilbake til voldtektene igjen!

  17. Milton Marx:
    Jeg er, som nevnt før, ikke den store eksperten på forholdene på asylmottak. Jeg tror likevel vi er enige om at de ikke er optimale, og det ser ut som vi i stor grad er enige om aspekter ved asylopphold som er uheldige og kan forårsake problemer, som f eks inaktivitet. Men vi er nok ikke helt enige når det gjelder mottiltak.

    At det ikke er politisk klima i Norge for en slik løsning som den du skisserer skyldes kanskje at den smaker sterkt av gulag? Som jeg har forstått det har ikke asylsøkerne så mange rettigheter å ta av – hva skal man fjerne? Retten til mat? Klær? Tak over hodet? De 100 kronene dagen de har å leve av? Jeg er mer enn skeptisk.

    Mulig det vil bli endringer om FrP kommer til makta – de skal visst redusere antallet asylsøkere med 90 %. Da slippes nok de fleste av dem ned over de svenske skoger i god tid før flyene kommer til Gardermoen, og problemene vil være løst. Inntil da syns jeg vi skal prøve å velge mer humane løsninger. Eller lete etter dem, om du vil. Gjennomføringen er kanskje ikke alltid like god.

    Tamen:
    Nå var min kommentar til Evelina først og fremst en takk til henne for hennes enighet med meg, ikke motsatt. Men jeg ser ikke egentlig det kontroversielle i uttalelsen hennes. Er du uenig i at alle menn har et ansvar for ikke selv å voldta?

    Man kan hevde at kravet ikke er komplett all den tid det også finnes kvinner som voldtar, men om man skal sikre seg på den måten ved alle uttalelser kommer man raskt i tidsnød. Man må ta forbehold i øst og vest, og sikre seg at alle gruppers interesser er ivaretatt før man uttaler seg om noe som helst, som også Hjorthen viser i sin kommentar under. Og kvinners voldtekt av menn var ikke hovedpoenget akkurat i dag.

    Men takk for linker, det var interessant lesning!

    Hjorthen:
    Alle gjennomskuer den der med ”Jeg har en kompis”. Stå nå frem på skikkelig vis.

  18. Saccarina: Jeg skrev at jeg kan stille meg bak utsagnet om at alle mennesker har et ansvar om å ikke voldta. Overså du det, eller tror du at jeg ikke regner menn som mennesker?

    Ellers er jeg uenig i at man nødvendigvis må komme i tidsnød. Du klarte fint å være “komplett” i den originale posten - uten forbehold i øst og vest.

    Hjorten: Fiffig parodi på kommentaren min. Jeg vil presisisere at selv om du impliserer det i parodien så har jeg aldri sagt eller ment at denne debatten eller voldtektsdebatten generelt er syting fra kvinnenes side. Ellers har jeg en kritikk av parodien: Det kan virke som om du mener at et mannlig offers lidelser er mindre enn et kvinnelig offers (neseblod kontra mensen). Jeg antar at du ikke mener det, men da kunne du kanskje kommet opp med et bedre eksempel.

    Jeg tror ikke overfallsvoldtekter kan bekjempes effektivt med holdningsendringer i den norske samfunnet. Dessverre tror jeg ikke noen har noen gode ideer om hvordan man bekjemper dem effektivt - og dermed ender man opp med å ramse opp forsiktighetsregler - noe som lett kan leses som en resignasjon og/eller en utilbørlig ansvarliggjøring av offeret. Nettopp slik Saccarina er inne på i originalposten sin.
    Når det gjelder “gråsonevoldtekter” (et forferdelig dårlig navnevalg: når partneren kommuniserer nei eller stopp eller er ute av stand til å kommunisere det så stopper man! Ikke noe gråsone ved det.) som f.eks. “partnervoldtekter”, “nachspiel”-voldtekter etc. så spiller nok holdninger inn. Alt tyder på at det er langt flere av disse enn overfallsvoldtektene - ikke minst fordi det er nok her mørketallene også er gjemt. Det er ikke lett å endre holdninger i et samfunn og jeg mener det er alles individuelle ansvar å få dette til og at et unilateralt krav til kun den ene halvparten av samfunnet er en svært ineffetiv måte å endre holdninger på. Når man legger merke til at flertallet av medieinnspill om ofres ansvar kommer fra nettopp kvinner (Rustad, Haugsgjerd kontra Hansen), undersøkelser viser at nettopp kvinnelige meddommere tilleggere offerets klesdrakt og væremåte større vekt enn mannlige meddommere, undersøkelser i etterkant av den famøse Reform/Amnesty undersøkelsen fra april i fjor viste at kvinner i like stor grad som menn ansvarliggjør voldtektsofre så fremstår ikke dette for meg som eksklusivt mannsholdninger - men holdninger som gjennomsyrer samfunnet på tvers av kjønn. Så med mindre man tror at menn dikterer holdningene i samfunnet så får man ikke endret disse holdningene med kun å unilateralt oppfordre menn til å endre sine holdninger.

  19. Tamen:
    Du har nok rett i at mørketallene ikke først og fremst ligger i overfallsvoldtekter. Det virker sannsynlig i alle fall at det er lettere å anmelde en voldtekt hvor man ikke risikerer så stor mistenkeliggjøring. Og mange kvier seg for å anmelde mennesker de kjenner fra før, og tenker at de vil møte kritikk fra familie eller omgangskrets om de gjør det.

    Jeg lar meg ryste hver gang vi opplever at kvinner dømmer andre kvinner enn hva menn gjør. Jeg vet ikke om det er et gjennomgående trekk, kanskje ser vi det bare så godt de gangene det skjer, men helst skulle det aldri vært slik.

    Ellers er jeg ikke sikker på om jeg skjønner hvor du vil hen med begynnelsen av kommentaren. Jeg tror ikke noen er grunnleggende uenige i noe som helst her.

  20. Mulig eksempelet med neseblod kontra mensen var dårlig, jeg er bare så innmari lei av at det så ofte dukker opp en eller annen, hver gang man diskuterer voldtekt, som er nødt til å påpeke at kvinner også voldtar.

    Og det gjør de jo, kvinner er omtrent nøyaktig like dumme og ufyselige som menn, men når det kommer til akkurat voldtekt så er vel strengt tatt kvinners voldtekt av menn et så marginalt problem i forhold til menns voldtekt av kvinner at det skulle være unødvendig å slenge på noe forbehold i den forbindelse.

    Forøvrig så tar jeg meg den frihet å anbefale denne posten for dem som vil lese mer om voldtekt:

    http://kvinnekonge.wordpress.com/2008/08/06/katrine-kielos-og-ian-kerkhof/

  21. Første del var bare en undring over hvorfor du spurte meg “Er du uenig i at alle menn har et ansvar for ikke selv å voldta?” _etter_ at jeg hadde skrevet at jeg stilte meg bak utsagnet “alle mennesker har et ansvar om å ikke voldta.”. Du trodde vel ikke at jeg utelukket menn da? Og da lurte jeg på hvorfor du stilte spørsmålet?

    Dessverre viser undersøkelser at kvinnner dømmer andre kvinner i like stor grad som menn gjør det. Min egen erfaring er at flere kvinner enn menn snakker negativt om kvinner med f.eks. over gjennomsnittlig antall seksualpartnere så jeg er tilbøyelig til å tro at undersøkelsene stemmer.

    Du lar deg ryste og det samme ble jeg når jeg først opplevde det. Da undersøkelsen som viste at kvinnelige meddommere i større grad enn menn vektla voldtektsofres klesdrakt og oppførsel kom så var reaksjonen jeg så i bloggosfæren og det offentlige en uttrykt skuffelse og en forklaring/unnskyldning om at dette skyldes et ønske om å distansere seg selv fra ofrene og slik overbevise seg selv om at dette aldri kunne skjedd dem. Ikke et pip om disse kvinners ansvar for sine egne holdninger. Vi husker vel alle avisoppslagene og debatten i etterkant av Reform/Amnesty undersøkelsen i april i fjor. Når det så kom en undersøkelse i etterkant der man også stilte spørsmålene til kvinner og det viste seg at resultatet var så og si det samme som for mennene i Reform/Amnesty undersøkelsen så var det helt knyst. Ikke noe debatt i det hele tatt. Er det fordi man tror kvinners holdninger rundt dette ikke betyr noe i det hele tatt?

Leave a Reply