May 15, 2007
Triste tall om voldtekt
Det er forstemmende lesning å se resultatene av en undersøkelse blant elever på videregående skoler i Sør-Trøndelag. Undersøkelsen ”Kropp, seksualitet og seksuelle krenkelser” handler om ungdommers holdning til seksuelle overgrep og vold, og er et prosjekt støttet av Barne- og Likestillingsdepartementet, i samarbeid med Menn Mot Vold. Den er gjennomført på bakgrunn av Sør-Trøndelag fylkestings vedtak om å arbeide mot seksuell trakassering i skolen.
Da jeg først leste om dette på nett i går reagerte jeg sterkt. Jeg er rystet av to grunner: Jeg har en datter selv i videregående skole, og er ofte redd for hva som kan skje med henne. Og dessuten, og viktigst i denne sammenhengen: For ikke lenge siden fikk jeg vite at ei jente jeg kjenner godt og er glad i ble voldtatt av en ett år eldre ”kjæreste” for noen måneder siden. Hun var bare 13 da det skjedde, og det tok et halvt år før hun klarte å fortelle noen om det. Før det hadde hun grått mange tårer alene på badet om natta. Sånt treffer hardt og vondt, og tallene som forteller hvor stor andel av gutter som ikke tar særlig tungt på en voldtekt angår meg plutselig på en helt annen og personlig måte.
For det er skremmende:
Hver tredje gutt tror at kvinner kan nyte en voldtekt og hver fjerde gutt er
”enig eller svært enig i at kvinner har en tendens til å overdrive hvor skadelig en voldtekt er og … en av tre mener det er viktig å vurdere offerets fortid i en voldtektssak.”
Forskeren som står bak undersøkelsen, Mons Bendixen, er nøye med å presisere at undersøkelsen ikke er representativ. Bare 334 ungdommer fra 3 videregående skoler er spurt. Men er det grunn til å tro at det står særlig annerledes til i de andre fylkene og byene?
Forrige runde i media om menns holdninger til kvinner og voldtekt viste alarmerende tall. Flere var da frempå og lanserte teorier om at det ikke var mennene det var noe galt med, det var spørsmålene.
Spørsmålene som ble stilt i denne undersøkelsen kommer ikke frem i noe av de linkene jeg har funnet, men Adressa hadde en større reportasje om saken i papirutgaven i går. Undersøkelsen er gjort i form av utsagn hvor informanten skal gradere enighet: Svært uenig, uenig, verken/eller, enig eller svært enig.
Jeg plukker litt tall og sitater. Tallene viser hvor mange som var svært enige eller enige i utsagnene. Tallene i parentes viser svar på samme spørsmål for den voksne befolkningen i Sør-Trøndelag.
Kvinner har en tendens til å overdrive hvor mye en voldtekt skader dem:
Jenter: 7,3 % (2,8 %)
Gutter: 26,1 % (3,3 %)
Selv om en kvinne kaller det en voldtekt kan hun ha hatt nytelse av hendelsen:
Jenter: 11,9 % (5,2 %)
Gutter: 31,7 % (8,3 %)
Dersom en kvinne ikke bruker fysisk motstand kan man ikke si at det er en voldtekt:
Jenter: 10,6 % (8,2 %)
Gutter: 25,6 % (10,0 %)
I en voldtektssak er det viktig å vurdere offerets karakter og fortid:
Jenter: 22,4 % (5,9 %)
Gutter: 33,9 % (13,9 %)
I de fleste voldtekter er det ikke mannens intensjon å voldta, men han klarer ikke å beherske sin seksuelle drift:
Jenter: 8,6 % (13,8 %)
Gutter: 16,7 % (13,3 %)
En kvinne som ikke ønsker sex, men som hisser en mann opp, må ta en del av ansvaret dersom hun blir voldtatt av ham:
Jenter: 5,3 % (5,2 %)
Gutter: 12,3 % (22,9 %)
Bendixen sier at tallene er kvalitetssikret gjennom at useriøse eller usannsynlige svar er luket ut.
Man kan lese flere interessante ting ut av disse tallene. Først og fremst ser man at tendensen gjennomgående er at voksne har mer moderate holdninger. Det er også lett å se at jenter og kvinner ser mer alvorlig på seksuelle overgrep enn hva gutter og menn gjør. Ikke noe av det er overraskende. Det er voldtektsmytene som er under lupen her, og det virker naturlig på meg at man med mer erfaring og større kunnskap kommer til å moderere sitt syn. Og kvinner er en mer utsatt gruppe enn menn, derfor er det heller ikke merkelig at kvinner tar seksuelle overgrep mer alvorlig. De fleste kjenner noen.
Det mest iøynefallende for meg var de to tilfellene hvor voksne har mindre moderate holdninger enn de unge.
En større andel kvinner enn jenter svarer at en voldtekt kan være resultatet av ukontrollerbare seksuelle drifter. Og en større andel menn enn gutter svarer at en kvinne som hisser opp en mann må bære en del av ansvaret dersom hun blir voldtatt.
Om dette også er et resultat av livserfaring, så er det urovekkende. Vi ønsker ikke en forklaringsmodell som går ut på at voldtekt er et resultat av ukontrollerbare lyster. Det umyndiggjør menn, det tar fra dem ansvaret og reduserer kvinnen til et vesen uten egen seksualitet og vilje.
Det lille gledelige aspektet ved disse tallene er at voksne menn ikke synes å ha like ekstreme holdninger som ved den forrige undersøkelsen jeg refererte til. Men denne undersøkelsen er ikke landsrepresentativ, den forrige var, så det er ikke greit å vite hvilke slutninger man kan trekke.
Det kan nok være vanskelig for enkelte menn å sette seg inn i voldtektsproblematikken. Lettere er det kanskje dersom det handler om voldtatte menn. For mange år siden så jeg en film på tv om en politimann som blir voldtatt av en gruppe på tre menn. Egentlig så jeg filmen sammen med en kjæreste, men han måtte reise seg og gå underveis fordi, som han sa: ”Det var så jævlig å se på”. Han identifiserte seg åpenbart med voldtektsofferet på en helt annen måte når det var en mann. Det er forståelig. Jeg har også hørt en mann si at voldtektsscenen i American History X er det verste han har sett på film noen gang.
Kanskje kan voldtekt på noen måter oppleves vanskeligere for heterofile menn, fordi de ikke bare blir ydmyket, brukt og umyndiggjort slik alle voldtektsofre blir, men fordi de også kan oppleve at det settes spørsmålstegn ved deres egen seksuelle legning. Men jeg forstår likevel ikke hvordan det går an å være heterofil mann og ikke forstå at en voldtekt er noe av det verste et menneske kan oppleve og overleve, uansett kjønn og legning.
De guttene som nå tror en kvinne kan nyte en voldtekt, det er de samme guttene som lekte i sandkassa med døtrene våre, som løp forskrekket fra jentelus i tiårsalderen, og danset klindans på klubben to år senere. Da virket de så uskyldige. Det er de guttene som nå går på fest sammen med døtrene våre, som ser dem hver dag på skolen og kaller dem hore og fitte. De samme guttene ser nå porno i flokk, og tror at sex er tut og kjør hardt og fort. De tror at nei betyr ”mas litt mer, så gir jeg etter”. De mener ikke at jenters seksualitet har like stor egenverdi som deres. Hvor begynte det? Hva begynte det med?
I dagens Adressa refereres flere tall. En av ti jenter på videregående svarer at de er blitt voldtatt. Snittalderen på de spurte er 18 år. Allerede nå er prosenten like høy som for landsgjennomsnittet av norske kvinner. Og 4 % av de spurte jentene har blitt voldtatt i løpet av det siste skoleåret. Det forteller oss at det ikke bare er holdninger det er snakk om, holdninger fører til handling. Og handlingene skyldes ikke bare rus og festing, de skyldes også holdninger.
Det er flott at seksuell trakassering i skolen er satt på dagsorden av Sør-Trøndelag fylkesting. Og det er flott at det blir gjort grundig arbeid med å kartlegge holdninger i forkant, slik at det kan lages gode tiltak. Men jeg tror ikke tiltak i regi av det offentlige er nok til å skape sunne holdninger.
Snakker foreldre med sønnene sine om slikt? Der hvor alle foreldre tar døtrene sine til side for en liten prat om hva man skal passe seg for og hvordan man skal være forsiktig med seg selv og andre og hva som er lurt og ikke lurt å gjøre, tar foreldre av gutter sønnene sine til side for den samme praten – med motsatt fortegn? Å være foreldre til en voldtektsmann må da være like vondt som å være foreldre til et voldtektsoffer? Jeg spør fordi jeg ikke har noen sønn. Jeg vet jeg ville tatt den praten, ikke én, men mange ganger om jeg hadde hatt det.
Filed under: Kvinner og menn
Dette er så nedslående at jeg omsider mangler ord.
Jeg kan bare se en løsning her: Kvinner må bli mer voldelige. Hvis menn risikerte noe ved å angripe kvinner, ville de nok greie å styre lystene sine mye bedre.
PING
Jeg vet i hvert fall at jeg skal ta den samtalen med min sønn, ikke bare en, men mange ganger.
Og jeg tror du må begynne tidlig, om ikke med samtalen om voldtekt, men ved å slå ned på språkbruk og så videre. Å bygge holdninger i et lite menneske begynner fra han er bitte liten.
For meg er det ingen tvil om at det som er aller viktigst er voksne med klare holdninger. Både kvinner og menn må vise det. Det var det Hilde Haugsgjerd ikke forsto i vinter - som opinionsbærer bør hun vise klare holdninger.
lotten: Ja. Det er liksom ikke noe sted å begynne.
Marina: Hadde det enda hjulpet. Risikoen må nok ligge på et annet plan enn det rent fysiske. Jeg er f eks ikke lenger så bastant imot offentlig uthenging som jeg engang var.
Iskwew: Jeg er glad for å høre det. Ikke at jeg hadde tvilt.
Og jeg tror du har veldig rett i din måte å tenke om holdningsbygging. Gutter som ser kvinner bli behandlet og omtalt med respekt vil nok ha mye større muligheter til å utvikle sunne holdninger. Eksemplets makt er også viktig - det er ikke nok bare å snakke.
Tja. Offentlig uthenging kan vel ikke skje før krapylet er knepet vel? Og det er jo ikke akkurat enkelt å finne en voldtektsmann så lenge mesteparten av energien går til å tvile på kvinnens anklage og finne ut av hennes (mulige) tvilsomme fortid.
Det beste ville selvsagt være om alle menn respekterte alle kvinner, men til det skjer (og jeg holder ikke akkurat pusten), er det eneste som kommer til å hjelpe er at menn faktisk risikerer noe ved å gå over streken. Og jeg har ingen tro på at det skal komme fra offentligheten.
Greit, det er stort sett menn som voldtar, og det er stort sett kvinner som blir voldtatt. Jeg synes likevel at det (nok en gang) er på sin plass å minne om at de fleste menn ikke voldtar, samt at alminnelige rettsprinsipper ikke opphører å gjelde bare fordi det dreier seg om en forbrytelse som det er vanskelig å føre bevis for.
Men dette dreide seg vel om holdninger? Og riktignok kan man lese ut av tallene at det står dårligere til hos guttene enn hos jentene, men jeg synes likevel at tallene for jentene var forbausene høye. (Forutsatt at resultatene i det hele tatt er signifikante - jeg synes 334 personer høres veldig lite ut.) Men i såfall: hvor kommer jentenes holdninger fra? Hvor mye er uforstand, og hvor mye har da med kjønn å gjøre?
Marina: Ingen straff kan vel gjennomføres før forbryteren er tatt?
Jeg er forsåvidt enig i det du sier, men vold tror jeg ikke er løsningen. Selv om det er fristende.
abre: Jeg reagerte også tallene for jenter. Det er nok ikke tvil om at voldtektsmytene står sterkt hos unge, uansett kjønn.
Men jeg blir likevel mer skremt av tallene for gutter, fordi en veldig stor andel av voldtekter rammer jenter i alderen 15-19 år (jfr senere dagers artikler). Og selv om vi ikke skal se på alle menn som potensielle voldtektsmenn (og ikke gjør det for egen del), vil nok en god del av disse voldtektene bli begått av gutter på omtrent samme alder. Jeg ville si at gutters holdninger er potensielt mer skadelige.
Shalom, edle fru. Saccarina.
Takkar for det De skreiv. Eg fant Dykkar artikkel nyttig og intrisann.
Og eg er heilt einig med Dykk.
La meg skrive litt om to punkter.
1. Holdningar førar til handlingar.
2. Kva foreldre taler med sine soner om.
Fyrst, eg har ingen born. Og heller har eg ikkje noko djupare kunnskapar om seksuelle overgrep.
Misogyni i den Vestlege kultur, er stor. Me elskar å skryta av at vi er har eit mykje betre kvinnesyn enn til dømes den islamske verda. Men det er feil. Vi har eit like dårleg kvinnesyn, men på ein annleis måte.
Eg er veldig glad for at artikkelen Dykkar kretsar om gutars og mennes ansvar.
Kunn når me ser det, kan vi byrje å gjera noko med problemet.
Eg har alltid meint at ekstremistane har sin rot i majoriteten.
Når så ein minoritet av hannkjønn voldtar. Så voldtar dei for oss alle. Dei tar ut våre demonar. Det er derfor eg er opptatt av det kollektive ansvaret hos menn.
Vilken mekanismar, driver fram seksuelle overgrep, i hannkjønnskulturen, mot kvinnor og born? Slike spørsmål er viktige.
Man kunne au ha tilført mykje anna misogyni til Dykkar kloke artikkel:
kvinneplaging, konemord, pedofili, sexkjøping, utruskap, språkleg kvinnehatande ord, gamle grisar, polygyni, babyvoldtekt, pornografi, hallikverksemd, sexslaveri, kjøp av fattige kvinner og jenter, internettmisogyni, halvpornobladar ( slike som står ”vi menn, mann, osv”, for å visa kor tøft det er å behandla kvinna som drit og ingen ting), forfølging av tidlegare hjartedamer ( kjærestar), misogyn baksnakking, påføring av abort, stikke av frå sine born, utuktig omgong med tenåringsjenter, hipp hoppens kvinnehat, osv. Det er nok av ta av når det gjeldar hannkjønns krig mot kvinnor og jenter.
Eg er einig med den personen her inne som sa at man må byrje god oppsedinga i tidleg alder.
Problemi ligger etter mitt syn, i marjortetens sitt manglande klare syn på kva mandigheit er. Og eit svakt patriarki, som vik unna for å ta ansvar mot gutars og unge menns oppfostring, til å bli menn.
Vår kulturs forkasting av chevalereske verdiar, må nok au ta sin del av skulda.
Eg trur ofte gutar og unge menn, blir overlate til seg sjølv, for å definera kva maskulinitet er. Patriarkane, vil ikkje gjer det. Man kan lure på om det er ein svakheit, i den maskuline linje, der eldre menn, ikkje vil gje klare andeleg og moralske, rettingslinjar for kva mandigheit er. Kan ha mykje av skulda, for overgrep mot kvinner og jenter.
For det er inga tvil om at den utbredde misogyne haldingane har noko med maskulinitet på ville vegar.
Gutar som veks opp, fortenar gode fedrar og vaksne menn, som lærar dei noko djupt, om kva det vil sei å vera ein mann. Vaksne menn, som vågar å gje sitt hjarte til sine biologiske soner og andre soner. Og vise dei veg.
Ærbødigast.
Vi kunne kanskje være enige om å være dus? Vel er jeg over førti, men dette får meg til å føle meg tretti år eldre.
Jeg tror nok at mannsidealet for mange er et resultat av fremstillinger i populærkulturen. En kombinasjon av Dirty Harry og 50 Cent gir ikke gode holdninger til kvinner eller kjønnsroller. Men jeg tror ikke patriarkene, for å bruke ditt ord, ville gjort det så mye bedre. De er selv resultat av en kultur med en svært tradisjonell og fastlåst mannsrolle, hvor idealet er å være familieoverhode og forsørger. Og unge gutter som vokser opp nå trenger noe annet enn det.
Kjære edle frøken. Saccarina.
Når eg i denne samanheng brukte orde patriark, tenkte eg ikkje på stammesamfunn. Men på ein generell bruk, av orde ( det motsette er matriark).
Eg brukar her orde, som “farskap ( kjærleg ansvar og styrke)”. Altså om dei vaksne menn, som har ansvar i samfunn og familie. På same måte, som eg brukar matriarkat, om voksen kvinner som har ansvar i samfunne og familie.
Det er særleg desse vaksne menn, som eg meinar er orsaka til misogyni. Fordi dei ikkje har tatt nok ansvar i å forme og skape gode mannskulturar , åndeleg og etiske kultur. Gode mannskulturar for seg sjølv, og som dei kan levera vidare, til sine søner.
No er eg ingen forskar, kunn ein amatør. Men De har sikkert høyrd om ” det farlause samfunne”, mange plassar i USA, blant afroamrikanerne, der kriminaliteten er størst. Og eg reknar med at kvinnefiendlege holdningar au er utbredd, i det same miljøet. Særleg når man ser all den kvinnehatande hip hopp musikken.
Men eit farlaust samfunn, direkte ved at far ikkje er der el. indirekte ved at far aldri har vekst opp å blitt ein mann. Er etter mi meining, noko, som pregar mykje av Vestens kultur, men au til dømes Latin amerikansk kultur, der kvinneplaging og gjengkultur er miget utbredd. I gjengkultur trur eg, som sagt eg er ingen forskar, framtrer der ei form for pervertert farskap.
Mangel på ekte farskap, ser me au i afrikansk kultur. Der det ofte er kvinna som tar ansvar for familien. Mens hannkjønn er late, drikkar alkohol og har friller.
Samtidig som dei driv voldskrig mellom seg sjølv, med kvinnor og born som offer, i staden for institusjons bygging.
I Russland, flyktar mange kvinnor, frå alkoholdrikkande og voldlege hannkjønn.
I den islamske verda, er misogynien, systematisert inn i ein svak og pervertert maskulinitet.
I Vesten er det kanskje playboy kulturen, som er hovedproblemet. Menn som ikkje vil vekse opp og ta retteleg ansvar og skape sann kultur. Og så krevje mykje av gutar og unge menn.
Eg meinar at mesteparten, av overgrepa mot kvinner og barn verda over. Ja, hannkjønn driv ein regelrett krig mot kvinner og jenter, over heile verda. Har sine røte i ein eller anna misforstått mandigheit. I Vesten/ Afrika trur man det er mandig å vera ein playboy. I Orienten, trur man det er mandig å herske over kone og barn.
Desse forma for svake, tomme, eller umoralske mandigheits forståing, vil, trur eg slå ut i ein eller anna form for misogyni, som tildømas i Arabiske land: æresmord, seksuelt kvinnehat. I Vesten, utruskap, seksuallisering, mangel på riddarlegheit og karakterløyse.
Som sagt vyrde dame, eg er berre ein amatør. Så dette er kunn teoriar.
Takkar.
Ærbødigast.
Kjære edle frøken. Saccarina.
Når eg i denne samanheng brukte orde patriark, tenkte eg ikkje på stammesamfunn. Men på ein generell bruk, av orde ( det motsette er matriark).
Eg brukar her orde, som “farskap ( kjærleg ansvar og kjennsler over for sine barn)”. Altså om dei vaksne menn, som har ansvar i samfunn og familie. På same måte, som eg brukar matriarkat, om voksen kvinner som har ansvar i samfunne og familie.
La meg få skyte inn at eg sjølv itte har born.
Det er særleg desse vaksne menns, som eg meinar er orsaka til misogyni. Fordi dei ikkje har tatt nok ansvar i å forme og skape gode mannskulturar , åndeleg og etiske kultur. Gode mannskulturar for seg sjølv, og som dei kan levera vidare, til sine søner.
No er eg ingen forskar, kunn ein amatør. Men De har sikkert høyrd om ” det farlause samfunne”, mange plassar i USA, blant afroamrikanerne, der kriminaliteten er størst. Og eg reknar med at kvinnefiendlege holdningar au er utbredd, i det same miljøet. Særleg når man ser all den kvinnehatande hip hopp musikken.
Men eit farlaust samfunn, direkte ved at far ikkje er der el. indirekte ved at far aldri har vekst opp å blitt ein mann. Er etter mi meining, noko, som pregar mykje av Vestens kultur, men au til dømes Latin amerikansk kultur, der kvinneplaging og gjengkultur er miget utbredd. I gjengkultur trur eg, som sagt eg er ingen forskar, framtrer der ei form for pervertert farskap.
Mangel på ekte farskap, ser me au i afrikansk kultur. Der det ofte er kvinna som tar ansvar for familien. Mens hannkjønn er late, drikkar alkohol og har friller.
Samtidig som dei driv voldskrig mellom seg sjølv, med kvinnor og born som offer, i staden for institusjons bygging.
I Russland, flyktar mange kvinnor, frå alkoholdrikkande og voldlege hannkjønn.
I den islamske verda, er misogynien, systematisert inn i ein svak og pervertert maskulinitet.
I Vesten er det kanskje playboy kulturen, som er hovedproblemet. Menn som ikkje vil vekse opp og ta retteleg ansvar og skape sann kultur. Og så krevje mykje av gutar og unge menn.
Eg meinar at mesteparten, av overgrepa mot kvinner og barn verda over. Ja, hannkjønn driv ein regelrett krig mot kvinner og jenter, over heile verda. Har sine røte i ein eller anna misforstått mandigheit. I Vesten/ Afrika trur man det er mandig å vera ein playboy. I Orienten, trur man det er mandig å herske over kone og barn.
Desse forma for svake, tomme, eller umoralske mandigheits forståing, vil, trur eg slå ut i ein eller anna form for misogyni, som tildømas i Arabiske land: æresmord, seksuelt kvinnehat. I Vesten, utruskap, seksuallisering, mangel på riddarlegheit og karakterløyse.
Men som sagt vyrde dame, så er eg kunn ein amatør. Dette er kunn teoriar, om kva orsake er til hannkjønns systematiske krig mot kvinner og jenter verda over og igjennom historia.
Takkar.
Ærbødigast.
Løsningen er enkelt og greit å lære opp unge gutter bedre. De skjønner ikke hva voldtekt er, og de har ikke mange kildene å ta sin kunnskap fra. Mange, mange unge gutter jeg har snakket med, har fortalt om voldtekt på en måte som best kan defineres som “overraskende sex med kjekk, ukjent mann.” Date rapes er den vanligste voldtektsformen i Norge, og det er jo ikke spesielt underlig hvis unge gutter tror voldtekt egentlig er ganske fint for begge to.