June 21, 2006
Agurkblogging
Den siste tiden har jeg hatt veldig god tid til å lese andre blogger ettersom jeg ikke har hatt en selv. Dermed har jeg lagt merke til et merkelig fenomen – agurkblogging. Mange blogger jeg har vært innom den siste tiden skriver innlegg for oppdateringens skyld, ikke for innholdet. Og enkelte blogger opererer med gjestebloggere bare de skal ut av byen et par dager, alt for at bloggen skal bli oppdatert hver dag.
Nå om sommeren er det opplagt mindre å skrive om også for bloggere i og med at avisene etter hvert tømmes for nyheter og fylles med uvesentligheter. I fellesferien blir det sikkert enda mye verre. Det medfører tydeligvis at også mange blogger fylles med uvesentligheter, og det er for så vidt greit nok. Uvesentligheter er langt mer tolerabelt i en blogg en i en avis. Men nå begynner jeg likevel å lure.
Det virker som enkelte bloggere har pålagt seg selv det samme presset som løssalgsavisene har til å produsere noe hver dag. Og da lurer jeg på: Hvorfor? Er det bedre at bloggen blir oppdatert hver dag og synker i kvalitet enn at den opprettholder kvaliteten med litt lavere oppdateringsfrekvens?
Jeg vet ikke om jeg har faste lesere som leser i bloggen min hver dag og blir skuffet om det ikke står noe nytt der, uansett hvor kjedelig det måtte være, men jeg tviler på det. Jeg regner med at de som leser hos meg stort sett dukker opp fordi jeg pinger om et nytt innlegg. Og de som måtte ha meg som et fast punkt på den daglige bloggeruta vet sannsynligvis at det av og til kan gå noen dager mellom hver gang jeg skriver noe nytt. Om det var en skuffelse ville jeg nok blitt strøket fra lista. Dessuten har jeg sannsynligvis falt av kartet for mange i og med at bloggen har vært nede så lenge. Kanskje kommer de tilbake, eller kanskje ikke.
Selv abonnerer jeg på de bloggene som interesserer meg mest i tillegg til at jeg sjekker Bloggrevyen og Sonitus jevnlig. Skuffet blir jeg bare når en blogg jeg liker fader bort fullstendig eller når de daglige innleggene blir dårlige nettopp fordi de må være daglige.
Om du er blant de som oppdaterer ofte også nå så er det ikke dermed sagt at du skal føle deg truffet. Noen av de bloggene jeg leser fast har opprettholdt både kvalitet og oppdateringshyppighet. Men jeg vil gjerne vite hva det er som gjør at bloggere pålegger seg selv et, etter mitt syn, helt unødvendig press. Er det faren for at lesertallene synker som er riset bak speilet? Eller er det ”yrkesstolthet”?
Filed under: Tabloid
Jeg føler meg selvsagt truffet. :D Personlig skylder jeg på yrkesstoltheten, jeg får hyggelige tilbakemeldinger om at selv søppelpostene settes pris på. Hadde en periode hvor jeg ikke postet noe på to døgn, og fikk fire mails fra folk som savnet updates iløpet av de siste tolv timene av den tørken. Skummelt.
Også er jeg glad i de som oppdaterer ofte, siden jeg ofte sitter på lange jobbskift uten mye å gjøre. Tror ikke at gullinnleggene forsvinner av den grunn, det blir bare mer fyllstoff innimellom.
Kvalitet er utvilsomt å foretrekke foran kvantitet, også når det gjelder bloggposter. De som er interessert i bloggen din, følger sikkert med via nyhetsstrømmen (RSS) eller via jevnlig besøk på Bloggrevyen og lignende. Ergo er det ingen grunn til å blogge kun for oppdateringsfrekvensens skyld.
Du har lagt lista høyt i utgangspunktet, med andre ord :-)
Fyllstoff er det vel mange som har. Jeg har det i alle fall. Men for meg handler det ikke om at det er lenge siden jeg har oppdatert, men mer om at når det går lang tid mellom hver gang jeg blir inspirert så synker inspirasjonslista (om du skjønner - kanskje burde jeg heller si at kvalitetsfilteret går i dvale).
Jeg har aldri fått mail om hvorfor jeg ikke oppdaterer, ikke engang nå når bloggen min lå nede, så kanskje burde jeg være misunnelig.
Forrige svar var til Iversen.
Hans: Enig i det. Det var noe av det jeg prøvde å få frem.
Men det virker ikke som at det å abonnere på feed er veldig utbredt ennå. La oss slå et slag for det! :-)
Jeg er enig i det du sier til slutt der, Saccarina - feedabonnering er ikke HELT der mange tror det er enda. Dessverre.
Hehe! Jeg abonnerer på din. Abonnerer du på min? :-)
Det er godt mulig du har et poeng her.
Hos meg er det ihvertfall slik at når jeg tar ferie, da har bloggen ferie. Om den varer tre dager eller tre uker spiller ingen rolle…
Saccarina: Niks, jeg surfer blogger den gammeldagse måten. :) Syns RSS-klienter gjør alt så likt og ekkelt. Men jeg har våget å legge deg til i bloggrullen min, nå som det virker som om domeneproblemene er løst. :D
En tiendedels promille av alle verdens blogger er viktige. Bloggere som skriver med liv og helse som innsats i totalitære regimer, eller som sprer brennbar informasjon som styresmakter og andre helst hadde sett forble upublisert. Sammenlignet med disse samizdat’erne, er vi en gjeng feterte, selvopptatte, selvhøytidelige og fullkomment uvesentlige tullebukker, hvorav de fleste av oss ikke engang klarer å lire av oss grammatikalsk korrekte setninger… Vi kan bare håpe at ISP’ene en dag innser hvor mye søppel de brukes lagringsplass på.
;-)
Knut Stian: Nettopp! Jeg kan forstå at bloggere som VamPus, som har store lesertall og har reklame på siden sin kanskje kan finne det vanskelig å ta pauser (bare ment som et eksempel), men for smalltimers som meg er det ikke så bekymringsfullt.
Iversen: Det var da hyggelig! Jeg skal si fra til Ronny, Steve, Nick og Alex, så sørger de nok for at jeg holder meg på nett.
Trond: Det var sterke ord. Og du har på en måte rett. Det finnes ikke en eneste blogg i Norge som har livets rett dersom man legger slike kriterier til grunn. Men vi kan egentlig ikke gjøre det. Om det var slik kunne vi feks aldri gå til legen fordi det finnes mennesker i fattige land som trenger helsetilsyn mer enn hva vi gjør.
Men vi kan være bevisste vår egen minimale rolle i den internasjonale meningsdannelsen, og i den sammenheng blir en diskusjon om daglige oppdateringer eller ikke en bagatell, slik det meste av norske bloggdebatter blir.
Jeg som hadde tenkt å blogge om middagen min i dag…
Og Trond, dersom man setter alt i kosmiske perspektiver blir ingenting særlig viktig, så det synes jeg i grunn ikke er noe vits :)
Og middagen var agurksalat? :-)
Det er jo greit nok å blogge om middagen sin i blant dersom den er interessant på en eller annen måte.
Jeg lurer vel egentlig mest på de som skriver ting som: Finner ikke på noe å blogge om i dag, så her er et bilde av båten min/en sang jeg liker/ en vits jeg fant på internett.
Og jeg hadde tenkt å blogge om pedikyr.
Så nå går vi glipp av et innlegg om tåneglene dine? Det var jo litt dumt.
Tar det for lang tid mellom oppdateringene, kan nok bloggen bli glemt. Men jeg har en formening om at oppdaterer jeg for hyppig, blir innleggene glemt for fort, og forsvinner nedover før de jeg ønsker skal lese har fått lest. Jeg liker å gi hvert innlegg litt mer enn “15 minutes of fame” før det dyttes nedover. Selvfølgelig også i håp om å samle flest mulig kommentarer.
Det kommer selvfølgelig an på hva man skriver om. Poster man kjappe, hyperaktuelle og korte kommentarer (jf. f.eks. Hablog) er det kanskje mer naturlig med hyppig oppdatering.
Enig med Rambukk i det med å gi innleggene litt tid. Og det er jo først og fremst en hobby, man har både inntektsbringende og sosiale aktiviteter å ivareta i tillegg. Jeg prøver å holde noenlunde kvalitet, er mer bekymret for manglende temadekning.
Saccarina, fortell litt om hvordan man gjør dette med feedabonnering, da?
Marion: BBCs «Feed Factory» forklarer godt hvordan du bruker nyhetsstrømmer (feeder, RSS - kjært barn har mange navn), noe bl.a. undertegnede har omtalt i bloggposten RSS for folk flest.
Pokker, har du kommet meg i forkjøpet, Hans? Jeg som hadde begynt å kladde på et innlegg om “RSS for dummies”! Nuh vel, jeg får finne noe anna å fylle teatret med :D
Men for å holde meg til saka: Jeg har lagt merke til det der med fyllstoff jeg og. Sjøl hos de som klarer å levere noe med litt meir kvalitet enn “her er et bilde av båten min”, er det ofte tydelig at de føler de må levere hver dag. Det er heilt greit i en blogg som Iversens, hvor man stort sett ikke venter anna enn lett underholdning. (Det er i alle fall det han lover, og det er jo derfor vi stikker innom, er det ikke?;) Når jeg ser det i blogger som gir seg ut for å være litt meir djupe, må jeg himle med øya av og til … Jeg vil heller lese et godt innlegg en sjelden gang, enn ei uttyna meiningsytring hver dag.
Ikke at jeg burde snakke, jeg legger som regel ut noe hver eineste dag! Men så driver jeg stort sett ikke med meiningsblogging heller, og hvis jeg ikke har noen lenker jeg vil dele med resten av verden, lar jeg heller være.
Rambukk: Det er mange tilnærminger til blogging. Noen av mine absolutte favoritter oppdaterer så sjelden at jeg får lyst til å filleriste dem litt. Men så vet jeg at når de først skriver noe, så er det noe som har lang holdbarhet og som jeg helt sikkert vil ha glede av å lese. Mens bloggere av hablogs type (ypperlig eksempel) er morsomme og mer en øyeblikksopplevelse.
Marion: Viktig ord: Hobby. Hører dere? Det er en hobby!
Hva mener du med manglende temadekning?
Jeg er nok ikke den rette til å forklare det med feeds. Jeg kan forklare deg hvordan en bil virker på følgende vis: Den ruller fremover og folk kan sitte i den. Min forklaring om feeds ville vært på tilsvarende nivå.
Hans: Jeg husker at jeg så dette, men det begynner å bli en stund siden. Bra at du trekker det frem i lyset igjen.
Tiram: Jeg syns du skal skrive “RSS for dummies”. Ting må gjentas for at de skal få gjennomslagskraft, og jeg tror ikke det er mange som dykker tilbake til en post skrevet i januar. Det er ikke sikkert at dere har samme lesere heller :-)
Ha! Det hender jo du legger ut flere ganger om dagen :-) Men jeg er enig i at det er stor forskjell på den typen blogging du driver med og meningsblogging. En av VG-bloggene kaller seg “Prat på tomgang”. Jeg vet ikke om det er noen god beskrivelse av akkurat den bloggen, men det høres ut som en god beskrivelse av agurkblogging.
Hei. Jeg kjenner ikke så mange av dere, men leser jo av og til bloggene deres. Jeg synes det er mye bra.
Min blogg har jo ikke eksistert så lenge ennå, og det tatt i betraktning har jeg sikkert postet mange og til dels ubetydelige innlegg.
Det er sikkert lurt å publisere sjeldent og bra, men nå helt i starten så tenkte jeg at det var moro å ha _noen_ innlegg i alle fall.
Ikke misforstå meg. Jeg ser ikke noe galt i å oppdatere hyppig eller skrive i bloggen hver dag, selv om det kanskje kan virke slik på noen av kommentarene mine her.
Det jeg undrer meg over er de som synes å stille krav til seg selv om å oppdatere selv når de ikke egentlig har lyst eller har noe å skrive om. Det er det jeg kaller agurkblogging.
Jeg har lest i bloggen din og den virker lovende. Skriv akkurat når og hvor ofte du vil, ikke bry deg om hva andre måtte mene om det.
Og jeg kommer sannsynligvis snart til å møte meg selv i døra på akkurat denne posten :-)
Personlig blogger jeg alt for ofte. Jeg blogger når jeg ikke har tid, jeg blogger når jeg egentlig skulle ha gjort viktigere ting.
Det er fordi det stadig dukker opp blogginnlegg inne i hodet mitt. Noen om viktige tema, andre om bare tull og tøys. Jeg er en sånn person som ofte starter samtaler om tull og tøys, og siden bloggen er min *hobby*, ikke mitt arbeid, er det begrenset hvor mye jeg gidder og kvalitetskontrollere for lesernes del.
Man skulle kanskje hatt en sånn der “gi innlegget karakter”-funksjon :)
O skrekk og gru!
Da får vi jo rene Dagblatilstander her :-)
Noen har veldig definerte bloggprosjekter, mens andre er mer hummer og kanari. Jeg trives ganske godt med å være rotete og ufokusert. Når man har holdt på en stund og oppsummerer ser man likevel at det trekker i visse retninger. Det vil du sikkert se etter hvert også.
Som representant for de agurkbloggerne som føler at de må publisere noe hver dag så må jeg jo bare skyte inn at presset på å publisere også gjør at man skriver bedre. For hvis det er skrivetrening som er litt av poenget så er det jo bare skriving som hjelper.
Men jeg rasjonaliserer nok bare. Egentlig er vi vel syke alle vi som innbiller oss at verden står stille i påvente av nye blogginnlegg.
Så nå skal du liksom innbille meg at grunnen til at du holder en jevnt god kvalitet hele veien er at du agurkblogger? Det smaker litt av Catch 22.
Jeg kan bare si en ting… ouch, Saccarina. Jeg følte meg unektelig truffet. Lover bedre tider.
Hva? Du som oppdaterer altfor sjelden etter min smak?
Enig, både Saccarina og Alliene kan godt oppdatere oftere og likevel ha god margin til agurksalaten!
Jeg er sikker på at hvi Fjordfitte blogger om pedikyr blir det både rasende godt, interessant og morsomt!
Nåvel, jeg har da mine agurkinnlegg jeg også. Men jeg kamuflerer dem kanskje godt?
Rambukk: Du smigrer. Men det blir godt mottatt.
Lindkvist: Som om jeg skulle sagt det selv!
Hjorthen: Det blir vanskelig å definere agurkinnlegg når du skal være så sær.
Agurk er jo i utgangspunktet ganske sært spør du meg. Ikke er det godt heller. Kanskje vi kan si at jeg bedriver paprikablogging?
Føler meg litt truffet siden jeg skal ha en gjesteblogger mens jeg er på ferie. Jeg oppdaterer vel relativt ofte, men det er vel fordi jeg syntes det er gøy, og jeg har så masse inni hodet mitt som vil ut. Dessuten er det ikke så mange som leser det heller, så da gjør det ingenting.
Agurkblogging. For et tåpelig ord.
Og dessuten, Saccarina: Hva avgjør kvalitetsblogger? Jeg har venner som synes visse blogger jeg leser er kjedelige, eller for lite opptatt av politikk.
I dette innlegget kommer man ikke utenom ORDET blogg. Det er en forkortelse for WEB LOG - altså nettlogg. Eller dagbok.
Og hva man skriver i den, og hvor ofte, trenger ikke nødvendigvis å fortjene kategorisering. Da vil isåfall jeg være en epleblogger.
Hjorthen: Du kan være hvilken grønnsak du vil. Men jeg ville heller tatt deg for en bifftype?
Elisabeth: Så lenge du bobler over av ting som må ut kan ingen beskylde deg for å bedrive agurkblogging. Ikke føl deg truffet, du.
Cathrine: Jeg er nokså fornøyd med ordet, så overskriften blir nok stående.
Og jeg er ikke ute etter å definere kvalitetsblogger her, eller kategorisere noen som agurkbloggere. Den diskusjonen får man ta et annet sted. Jeg påpeker bare det (for meg) merkelige i at enkelte føler at de må publisere noe hver eneste dag, selv om de ikke synes de har noe å skrive om.
Jeg forstod ikke helt hvorfor du understreker hva ordet blogg kommer av, men at det bare skal bety dagbok i norsk oversettelse er jeg ikke helt enig i. Mange av de første bloggerne var forskere som brukte en web log for å skrive om faglige ting de jobbet med, først og fremst rettet mot andre fagfolk innen samme felt.
Jeg leser flere dagboksblogger også som du vil se dersom du tar en titt på abonnementene mine, så jeg tror du går i skyttergravene litt uten grunn her.
Men om du vil være epleblogger, så er det helt opp til deg :-)
Problemet er vel at det ikke går an å holde et godt nivå hele tiden. Det blir opp og nedturer. Det jeg kunne tenkt meg at man f.eks ble utfordret av en annen blogger til å skrive om et emne en gang i blandt.
Da tror jeg man ville lagt seg skikkelig i seg i sæla da. ;)
Sant nok. Jeg har poster jeg er stolt av og langt flere jeg ikke er stolt av. Men mange er lure nok til å ikke poste når de er virkelig inspirasjonsfattige.
Det du nevner, om å bli utfordret til å skrive poster, finnes det et eksempel på i Sverige. Der har de hatt noe de kalte Blogstafetten. Den gikk fra januar til mai og er ferdig nå, men kort sagt handlet det om at bloggere meldte seg på en liste. Hvordan de gjorde det med førstemann vet jeg ikke, men etter nummer en var det den foregående bloggeren som fikk bestemme hva nestemann skulle blogge om.
Kanskje kunne vi organisere noe slikt gjennom Sonitus? Jeg skal spørre.
Det høres steinbra ut. Det kan jo være en fordel at man vet hva man skal skrive om minst en gang i de her agurktider.
Hehe! Samme hva du får i oppdrag å skrive om?
Jeg ville hatt trøbbel med å finne på noe saklig om trening og trivsel…
Det ville nok jeg også :-)
Og om hundekjøring, basehopping, dykking, elgjakt osv. Men man må jo forutsette at oppgavene som gis er noenlunde generelle eller tilpasset den som skal skrive.
Uansett så må man få gjøre som man vil ut av oppgaven da. Det er jo meningen at det skal være artig og ikke abakle.
Enig. Men vi får vel først se om det er mulig å gjøre det til en realitet. Om det kniper så kan vel vi to stå for oppstarten :-)
Avtale!
Funnet ut av noe?
Har sendt deg en mail.