May 19, 2006
Hen, den and everywhen
Familien til Jorunn Stiansen (siste års Idolvinner) er bekymret etter at hun fikk vikariat på MTV. De lurer på om folk kommer til å forstå dialekten hennes.
Det er all grunn til bekymring. Under påskudd av å ha en tenåringsdatter så jeg de fleste av rundene i Idol i fjor, og jeg hadde nokså ofte problemer med å forstå hva Jorunn sa. Det er ikke klart for meg om hun skal snakke engelsk eller norsk på MTV, men uansett er ikke en dialekt hvor man sluker mange av lydene noe godt utgangspunkt.
Nordmenn er generelt flinke til å forstå dialekter. Det er fordi vi har så mange forskjellige dialekter, og fordi folk snakker dialekt i radio og på TV at vi er blitt øvet opp til å forstå. Det er også derfor nordmenn har lettere for å forstå dansker og svensker enn de har for å forstå oss. Man trener opp øret, kan man si. Jeg er ikke så flink med dansk, også et språk hvor man sluker mange lyder, og det kan kanskje forklares med at jeg ikke har hørt nok på dialekter som den Jorunn snakker. Team Antonsen hadde en glimrende sketsj hvor de harselerte med det danske språket og hevdet at danskene ikke lenger var i stand til å forstå hverandre. Det høres ikke helt usannsynlig ut for meg.
Selv snakker jeg trånnhjæmmer, en svært lettforståelig og meget sjarmerende dialekt. Likevel virker det som store lag av den norske befolkningen utenom Trøndelag tenker på trøndersk som komplett kaudervelsk.
Jeg har lagt merke til at trønderdialekt brukes i utstrakt grad i reklame, særlig av Norsk Tipping. Et gjennomgående trekk er at trønderdialekten brukes for å understreke noe bondsk, noe enkelt eller noe harry. At Norsk Tipping er bondsk, enkelt og harry er greit, men trøndere? Forstå det den som kan.
For eksempel blir trønderdialekt brukt som kontrast til fransk i den nokså nye TV-reklamen for Yoplait yoghurt. En kontrast til fransk må vel være en kontrast til det sofistikerte, det mondene, det belevne, det kontinentale som vi nordmenn har slike komplekser for. Og det er altså trøndersk. Det er åpenbart det som ligger lengst unna det intellektuelle idealet.
I mine øyne skyldes det i stor grad at den trønderdialekten som brukes generelt er av det svært brede slaget. Den kan kanskje være vanskelig å forstå for fine byfiser som f eks Hjorthen. Ta nå denne reklamen for kalkun- og kyllingwiener. Jøbbørsda, sier damen. Bursda heter det i Trondheim. Vårrå sier hun. Vi sier vær, som i ”Ska de vær en eller to pils me den gammeldansken?”. Det er ikke engang sant at alle trøndere sier ”Itj sanjt?”. Mange av oss sier ”Ikke sanjt?” Høres ikke det mye bedre ut?
Liten ordliste til generell breitrøndersk kontra vanlig trånnhjæmmer (med bokmålnormal i parentes):
Kolles = kordan (hvordan)
Veikj/taus = jente (jente)
Hen = hær (her)
Den = dær (der)
Snar = kjapp (kjapp)
Vart = ble (ble)
Svelinj/hongri = sulten (sulten)
Tussi = tongt (tungt)
Mykjy = my (mye)
Ått/ægd = eid (eide)
Klar = sliten (sliten)
Legg merke til at alle disse ordene er vanlige småord, ikke spesielle uttrykk som man finner mye rart av i alle dialekter. Noe av skylda for at alle tror at dette er normal trønderdialekt må Are og Odin ta. Snakk om bastardtrøndersk! Det finnes vel ikke et levende menneske som sier kveit om jente. Jeg har litt av hvert å utsette på Trøndalizern også. Ordlista der tror jeg må være laget av en som bare har hørt reklametrøndersk.
Det er som sagt stor forskjell på trøndersk as spoken in Trondheim og trøndersk andre steder. Mormoren min (eller for så vidt alle besteforeldrene mine) bodde i Verdal, og når hun snakket med venninner og skulle gjengi noe jeg eller søsteren min hadde sagt så snakket hun bokmål. Så stor var dialektforskjellen i hennes øyne. Det er nesten så jeg er enig. Likevel er det noe sympatisk over å snakke en dialekt som har blitt så latterliggjort. Man kan ikke annet enn like det. I Verdal sier de hen og den for her og der. Styggfin betyr veldig pen, fordi stygg brukes som forsterker, som i styggartig (veldig morsom) og styggdum (gjett). Litt brukes som en ironisk forsterker, og uttales litte. ”Hanj va litte styggfin!” betyr ”Han var helt utrolig kjekk!” Men selv om jeg liker Verdalsdialekten betyr ikke det at jeg synes det er greit at resten av Norge tror at vi alle snakker slik.
Også innad i Trondheim finnes det store forskjeller. Den mest påtakelige særheten står de eldre direktørgifte fruene for, de som har stått modell for Flettfrid Andresen. Her er det ikke egentlig snakk om dialekt, men om sosiolekt. Flettfrids parodi er egentlig ganske nøyaktig. Det er noen få som snakker akkurat slik, men de blir færre og færre. Jeg studerte språk sammen med en eldre (for meg den gangen) dame som snakket på den måten. Da vi kom til forelesningene om dialekt og fikk i oppdrag å skrive slik vi snakket, skrev hun i en riktig bred trønderdialekt. Hun var ikke klar over at hun snakket tilnærmet bokmål med trøndersk tonefall.
Det er ikke greit at trøndere hånes for dialekten sin i reklame og i media generelt. Jeg vil ta til orde for at den vakre trånnhjæmsdialekten blir den normerte trønderdialekten som brukes hver gang noen ønsker å fremstille trøndere. Faktisk synes jeg at trøndere bør dubbes i intervjuer eller tv-program i opptak dersom de snakker en annen versjon enn den normerte. Slik kan vi kanskje bli kvitt den delen av harrystempelet vi er blitt påført av andre.
PS. Overskriften på dette innlegget er tatt fra en trånnhjæmsvenninnes parodi på verdalinger som snakker engelsk. Litt slemt, men morsomt dersom man har tonefallet inne.
Filed under: Tøys og tull, Personlig, Språk, Trønderting
Den morsomste trønderdialektformen opplever jeg på bussen, når sjåførene snakker sammen over sambandet. Der går det unna.
En annen interessant form er den snikende, seige varianten som Ulf Risnes står for.
Hehe! Snikende trønderullteppe.
Det er sikkert egnet til å bedøve alle sanser.
Men altså, jeg bare spør:
Har Norsk tipping med sin Verdal-tippereklame greid å gjøre trønderdialekta til den nye “bonde-dialekta”? Før var det jo vi rundt Mjøsa med våre tjukke l-er og “je” og “itte” som ble brukt som tomsinger…
Nå er jo Norsk tipping lokalisert i Hamar, så for dem å bruke målet på Hedemarken i en lignende reklame, ville kanskje være å kaste sten i glasshus [sjøl om folk i Hamar nok synes vi som kommer inn til “byen” med våre dialekter fra flatbygdene rundt kan være svært så bondske av oss…].
Hvilken status en dialekt har, har mye å gjøre med hvor nærme den er et standardmål og da for det meste østlandsmål. Det har seg nemlig slik at om en dialekt ligger litt på siden av standardmålet, blir den oftere sett ned på. Variasjonene som skiller dialekta fra standardmålet blir oppfattet som “talefeil”. Det er altså en av grunnene til at Østfolddialekta ikke akkurat er bejublet i ”bynære strøk”, og heller ikke dialektene rundt Mjøsa… Men kanskje har det blitt bedre tider for oss med “je” og “itte”?
Men altså, itt’no gæli om trøndermål! Gubbevaramegvæl!
Veldig bra post om trønderdialekt. Født som jeg er på Røros og med slekt på Fosen og i Oppdal, så kjenner jeg godt til variasjonene innen merkelappen “trøndersk”. Og så er det fantastisk mange bra uttrykk. Som å bli “molda ned” = begraves (det uttrykket hørte jeg i Roan).
Merkverdig forresten hvordan trøndersk for bare et par tiår siden faktisk ble ansett for å være en pen dialekt (har det blitt meg fortalt). Det hang angivelig sammen med radiokjendisen Hjallis under kringkastingsmonopolet i etterkrigstiden. Vømmøl Spellemannslag stod vel også for en stolt trøndersktradisjon. Tipper noe av de senere års latterliggjøring av trøndersk henger sammen med sånt som DDE, “Det er boka mi”, Nils Arne Eggen, med flere.
Undre: Jeg vet ikke helt hvordan det ser ut fra et annet geografisk ståsted. Selv ville jeg trodd at Prøysen og Vestly har greid å gjøre Mjøsdialektene til litt “kosedialekter”, og at ikke engang Vazelina bilopphøggers har greid å ødelegge det :-)
Trøndersk kjemper kanskje med Fredrikstaddialekten om statusen som den fremste harrydialekten nå?
Einar: “Molda ned” er bra! Hvorfor ikke kalle en spade for en spade?
Jeg kan nevne i fleng folk som har bidratt til en nedvurdering av dialekten - trøndere altså. Og det hjelper nok ikke at Eia & co har lagt sin elsk på trøndersk heller. Det er det forresten flere komikere som har gjort, O.J. og Trond Kirkvaag for å nevne noen.
Litt latterliggjøring er egentlig bare sunt, det får folk til å ta seg selv litt mindre høytidelig. En pompøs trønder er verre enn en harry trønder etter min mening.
Slektningene mine i Trøndelag gjorde alltid narr av “fintrønderan”, og etter at jeg bodde i Trondhjem for en tid selv syntes jeg faktisk de var alltfor snille. Trønderslektningene, altså. Ikke “fintrønderan”.
Selv syntes jeg både trondhjemmere og andre trøndere var ganske forståelige så lenge de var noenlunde edru. Etter den tid kunne de likesågodt snakket dansk.
Om det blir færre og færre “fintrøndere” tror jeg at jeg oppfatter begrepet annerledes enn andre. Sjøl har jeg mamma fra Molde og pappa fra Kristiandsund, jeg har bodd ti år i tønsberg, to i Larvik, og rundt tre år i Oslo, så jeg vil sjøl si at jeg har hørt endel dialekter. Halvparten av poenget er at det i mine ører er to typer trondhjemmere; de som snakker trønder og de som snakker bokmålstrønder. Den andre halvparten er at jeg opplever at det er ganske mange av den siste typen også, heriblant en god del unge mennesker.
Den tredje halvparten av poenget mitt må være at førstnevnte trøndertype høres ut som en nordmann, mens sistnevnte trøndertype ikke høres ut i det hele tatt. (Jeg har fremdeles i minne at båsen min muligens er noe bredere enn den båsen som er gjengs blant trøndere.)
Huff, jeg ønsker meg edit-knapp på kommentarene for gjester i WordPress, det er så flaut å oppdage altfor mange skrivefeil altfor seint.
at trøndersk brukes i reklame tar jeg ikke som latterliggjøring, men som kompliment. det betyr at vi har status. selg produktet med david beckham eller en trønder liksom. eller kanskje det betyr at vi er til å stole på. eller begge.
liker temaet, fin artikkel. Jeg syns det er store variasjoner innad i trheim også, særlig her ute på heimdal hvor vi er mange førstegenerasjons trondhjemmere. Jeg har mye Meldal og Selbu i dialekten min selv om jeg har bodd i byen hele livet.
Kveit heter det ikke, nei. Men “veitj”. Eller “dråk”. Ellers da så er ikke “trondhjæmmer” trøndersk i den forstand.
Eller “førkj”.
Æ veit itj kor myttjy følk her veit om trønderdialekta, men vi som snakke litt “breiar” einn dæm i “Trondhjæm” skjæmmes over trondhjæmsdialekta. Trond Giske og Ulf Risnes har forferdelie trønderdialekta. D e faktisk verdalsdialekta som e kjivast.
Hainnjhoinnj i bainnj
(Mannehund i bånd)
Som nordlending må jeg innrømme at jeg er litt letta over at trøndersk og andre dialekter også har begynt å bli brukt når man skal forestille en litt treig eller dum eller bondsk karakter. I lang tid var slikt forbeholdt nordnorsk.
Jeg bodde en del år i Trondheim, og jeg merket at jeg etterhvert kunne skjelne mellom de forskjellige bydelene, utfra hvordan folk snakket. Har nok glemt det nå.
Flettfrid var begynt å bli populær da jeg bodde i byen, og det hendte jeg tok buss som gikk forbi Øvre Singsaker. Da fikk jeg høre (og se) med egne øyne hva han bygget figuren sin på. De var ganske lette å skjelne ut, fiiintrønderan.
Etter hva jeg kan huske, sa ikke de fleste i Trondheim “itj saint”, men heller “saint ja?”
Mulig det var mest jenter som gjorde det.
Jeg tror i grunnen ikke at Trondheimere og Trondheimsdialekten fremkaller kun bilder av trege trøndere eller bondske folk som snakker bredt i folks sinn. Jeg tror Trondheim har så mange forskjellige uttrykk, gjennom forskjellige kjendiser, at bildet blir ganske sammensatt.
Heldigvis. Glad i Trondheim :-)
Marina: Det spørs vel hva man mener med fintrønder. For meg er fintrønder bokmål med trøndersk tonefall. Andre steder har begrepet annet innhold.
Men forståelsen din av fylletrøndersk – den hadde ikke sammenheng med ditt alkoholinntak, da? :-)
Thomas: Ja, nettopp. Bokmålstrøndere høres helt annerledes ut. Men jeg har slett ikke inntrykk av at det er mange unge, tvert imot virker det som de dør ut. Unge mennesker snakker ikke lenger slik som foreldrene sine, de snakker slik som vennene gjør. Og jeg tror ikke det finnes noen ungdomsmiljøer hvor bokmålstrøndersk er den vanlige dialekten.
Jeg prøver å få til en forhåndsvisning av kommentarer. Det kunne kanskje hjelpe. Men jeg kjemper med å forstå hvordan man får diverse plugins til å virke.
Esquil: Tja. Jeg vet ikke om jeg er helt med på den. Det er vanskelig å forstå det som en kompliment når trønderen i reklamen blir latterliggjort. Men samtidig tar jeg det vel ikke fullt så tungt som jeg gir uttrykk for i teksten.
Jeg har ikke bodd i Trondheim mer enn halve livet, men fordi jeg flyttet rundt så mye den første halvdelen slo jeg lynkjapt om da jeg flyttet hit (fra litt mer bastardtrøndersk). Det tok ikke mer enn to måneder tror jeg før jeg hørtes ut som en innfødt. Sannsynligvis er den overdrevne tidlige flyttingen grunnen til at jeg har slått så sterke røtter og er så lokalpatriotisk også :-)
Sexy Sadie: Jojo, klart det er trøndersk! Dråk glemte jeg vel, ja.
TMwtP: Ja, og førkj. Men det brukes vel ikke så mye alene, men helst i sammensetningen førkjunge, gjør det ikke?
Mr Harry: Og vice versa. Det er vel litt pussig at det skal være så sterke skille innen en dialektgruppe. Ulf Risnes snakker homsetrøndersk, men det har sin sjarm det også, i alle fall i mine ører.
Grublis: Nå blir jeg nesten rørt.
I dag ble Trondheim kåret til landets beste by. Men det var på forsida av Adressa, så det spørs om det teller :-)
Du har et poeng med “saint ja”. Det er sikkert minst like vanlig som “ikke sant”.
Dialektforskjellene mellom bydelene er i ferd med å viskes ut litt. Men hos den eldre generasjonen høres det godt fremdeles.
Det skulle slett ikke forundre meg om Trondheim er landets beste by!
Jeg kom på at da jeg flyttet fra Trondheim til Bergen (ja, jeg vet!) så var det siste jeg hørte lykkeønskninger fra drosjesjåføren som kjørte meg til flyplassen. Han ønsket meg lykke til og snakket om at jeg sikkert ville trives for han trodde at Bergen var en fin by.
Det første jeg hørte da jeg kom til Bergen var drosjesjåføren som kjørte meg fra flyplassen, da han hørte hvor jeg kom flyttende fra fikk jeg en lang tirade om hvor trasig Trondheim var og hvor mye bedre Bergen var.
Det sier egentlig litt om hvordan jeg følte meg da jeg flyttet derfra også :-)
Men men - noen er glad i Bergen også, og sikkert med god grunn.
Jeg kom også på at det første jeg lærte meg av trøndersk var: “årne sæ! går sæ te!”
Det bruker jeg ennå når jeg trenger å være optimist :-)
Bra post! Jeg er jo utflytta trønder. Jeg snakker den sjarmerende trondhjæmsdialekta, men egentlig kommer jeg fra Fosen, så det hender jeg blir forvirra. Særlig når jeg jobber i barnehagen - da blir det plutselig veldig bredt - jeg hører det når ungane (som de sier her i vestfold) bruker mine ord og sier æg dæg å mæg, de er ikke klar over det de heller, ungane
feskhandlar thorske! Dét er herlig trønder. Og stygg. Da jeg bodde på Fosen syntes jeg trondhjæmsk hørtes ganske sleeejpt ut. og ja, litt sejgt. Så jeg skjønner godt verdalingen. Trond Giske høres helt forferdelig ut.
Grublis: Haha!
“Årne sæ! Går sæ te!” Jeg synes jeg hører det - det er virkelig tatt på kornet. Og med den avvergende håndbevegelsen. Du er sannelig trønder god som noen.
Ingjerd: Jeg husker at da datteren min gikk i barnehage jobbet det en assistent der som var fra Sørlandet et sted. Hun prøvde etter hvert å legge om dialekten sin, men da fikk hun høre det fra ungene: “Du si da itj såpe, Solveig, du si sebe, du”.
“Feskhandlar Torske” er min favoritt fra Knutsen & Ludvigsen, sammen med “Syk”. Jeg var helt syk selv da jeg ikke fikk til å dra på konserten deres på Samfundet for tre (to?) år siden. Da hadde de på forhånd hatt avstemning gjennom Adressa på hvilke sanger de skulle synge.
Jeg må kanskje høre litt mer på Giske.
Sant ja!
Eg har skrive om det same her.
Men eg synest ekte trøndersk er betre enn den fordanska Trondheims-trøndersken. Og at dei som vil sjå MTV godt kan læra seg å forstå dialekten til Jorun Stiansen, det vil dei ikkje ha vondt av.
Jeg er østlending i Trondheim og jeg er veldig glad i nordtrøndersk! Særlig Namsos-dialekten synes jeg er veldig melodiøs og ligger fint i øret. Trondheimsdialekten fortoner seg for meg som mye hardere på et vis.
Med unntak av dialektord jeg overhodet ikke forstår, synes jeg den mest forvirrende varianten er den nordnorske “- e du gammel?” “- Tjaaa…” Hehe…
Ellers skulle jeg ønske jeg var oppvokst med en dialekt med skikkelig særpreg. I stedet kan jeg oppfattes som om jeg hører hjemme nord i Oslo. Som fersk student og “bonde i byen” befant jeg meg nederst i Karl Johan og måtte spørre om veien til Eldorado kino (dette var før internett, dere…). Småpinlig… Eldorado kino er et par hundre meter unna der jeg sto…:P
Hva i er “Kristiandsund”, “Thomas”?
Hva er “Kristiandsund”, “Thomas”?
Hva skal vi gjøre med dem som skriver Trondhjem, trondhjem og trondheim? Man skulle tro det gikk an å nøye seg med å bruke eksisterende ord…
saccarina:
“Jeg må kanskje høre litt mer på Giske. ”
Helst ikke. Ikke bare ser han svært dum ut, men han snakker også tåpelig.
Jei er oppvokst på Øvre .. ja der dere vet; kan levere vektig bidrag i denne vitenskapelig tunge utveksling - det gjelder trøndersk og fransk: Vi sier ..”hainnhoinn i bainn”… etc., franskmennene sier “champagne”, noe de boklærde professorer mener er nøyaktig samme lyd! Her er noe å studere nærmere for spesielt interesserte; de med trøndersk bakgrunn har gode forutsetninger for å beherske fransk !!