April 26, 2006
Turtyranniet
Sist søndag begikk jeg igjen en av de groveste syndene en nordmann kan begå, nest etter å disse skisporten og Kong Olav: Jeg satt inne. Ikke i fengsel, selv om enkelte kanskje kunne ønske at jeg gjorde det, men inne som i innendørs. Og bak fortrukkede gardiner, selvfølgelig, slik at ingen kunne se at jeg satt der.
Da jeg gløttet ut på veien så jeg små grupper av mennesker som beveget seg bortover. De var godt kledd, for i Trondheim var det ikke spesielt pent vær den dagen. Dersom jeg kunne sett helt inn i skogen lenger opp her ville jeg også der sett grupper av mennesker bevege seg på stiene, enda området er bratt og ulendt og utsikten stort sett består av tørre granlegger. Man kan lure på hva i himmelens navn som fikk dem til å gå dit, men jeg vet svaret: Dårlig samvittighet.
En av de største organisasjonene i Norge er Den Norske Turistforening med 207 000 medlemmer. De har en forhenværende forsvarsminister som generalsekretær. Det gjetter jeg var fordi de ikke fant noen ledig general da de trengte en. For turdiktaturet i Norge er høyst militant, og mye av det skjer i regi av det offentlige.
Jeg mistenker at den sterke vektleggingen av turgåing var en del av nasjonsbyggingen etter andre verdenskrig. Da gjaldt det å sementere den nasjonale identiteten, og for et land som den gang ikke hadde stort annet enn vakker natur å skryte av var naturen et opplagt valg. Alle nordmenn som ikke var det skulle bli glade i å gå på tur i naturen.
Og det henger fremdeles i, selv om samfunnet har forandret seg og vi heller burde lært opp barna til å bli oljesjeiker. Indoktrineringen starter allerede på barnehagen. De fleste barnehager har som fast opplegg å gå på tur, selv om de av og til bare går 200 meter før de spiser matpakken og går tilbake igjen. Det finnes til og med friluftsbarnehager der barna er på tur hele dagen hver dag. Stakkars små, sier jeg.
På skolene er det ganske vanlig å ha en fast turdag i uka i 1. klasse, selv på byskolene. Der trasker de slitne 6-åringene på rekke og rad med en lærer foran og bak, står i kø foran lyskryss og marsjerer så kjapt over på grønn mann. Så spiser de matpakkene sine i en park mens duene gjør sitt beste for å lure fra dem maten. ”Ut på tur, aldri sur”, halvsynger den liksomentusiastiske læreren til de som klager over gnagsår og sting. Innvendig grøsser hun over at de fremdeles har 16 turtirsdager igjen av skoleåret. Hun tenker på en langtidssykemelding og ønsker at turbrenthet var en diagnose.
Alle barnefamilier oppfordres til å ta naturen i bruk for å sikre barna et sunt liv. Så plager de seg av sted da, søndag etter søndag, med matpakkesmøring, skismøring og barnesmøring (løfte om sjokoladepause etter neste bakketopp). Jeg er levende bevis på at det ikke virker i lengden. Jeg var på tur nesten hver eneste søndag fra jeg var 3 til jeg var 16 og ofte innimellom også, og alt jeg har igjen for det er kunnskap om hvordan man går i myrlendt terreng, tilnærmet perfekte dobbeltak og en innbitt motvilje mot å gå på tur igjen – noen gang. Dessuten tåler jeg godt å tre mark på en fiskekrok. Er det nyttig kompetanse?
Vi har også en stor gruppe turboturmennesker – orienteringsløperne. Ikke rart at Norge er et land som kan hevde seg i toppen i en sport der det meste handler om å ikke gå eller løpe seg bort. Dersom snøen forsvinner en gang, blir det kanskje sagt at nordmenn er født med GPS på beina. Tur-GPS, vel å merke. Produkter som i andre land blir markedsført som termos, kniv og telt, markedsføres i Norge som turtermos, turkniv og turtelt. Vi har til og med en egen tursjokolade. Svenskene har nylig fjernet kvicklunch fra vokabularet sitt. Det kommer nok ikke til å skje i Norge.
Og hvor kommer den fra, denne feilslåtte troen på at det er sunt med frisk luft? Luft er luft, bortsett fra midt i en større by, der luft er forurenset. Bevegelse er sunt, men man får ikke mindre eller dårligere bevegelse med en time spinning eller loftsrydding. Dessverre er turgåing blitt et statussymbol på mange måter. Det er bare å se på kontaktannonsene i turbladet Fjell og Vidde. Der finner man ikke mange uføretrygdede eller sosialklienter. Sannsynligvis er det fordi de uføretrygdede og sosialklientene har gjennomlevd det samme turhelvetet som meg i barndommen og har fått uopprettelige skader. Hva sier helse- og turdepartementet til det?
Filed under: Sterke meninger, Personlig
Haha - du har samme traumatiske forhold til turgåing som jeg har til skigåing! Jeg kunne skrevet det samme innlegget med overskriften Skityranniet!
Tur har jeg et mindre traumatisk forhold til.Vi er 5-7 familier som samles for å gå tur hver søndag. Turen er på maks 3 km, og høydepunktet og hovedfokuset er det sosiale og kosen - bålbrenning og pølsespising - kaffe og kaker. Jeg tilbringer gjerne en søndag inne, jeg - men ikke med små barn i hus - da må man ut og “lufte vettet”, og et slikt lavterskel-opplegg fungerer helt supert.
For få dager siden takket jeg min mor for at jeg ikke ble dratt med ut på tur hver søndag i barndommen. Det skjedde av og til, men det var ikke obligatorisk. Vi kunne like gjerne ta en biltur, eller være hjemme med tv og kosedress.
Nå når jeg er stor og kan bestemme selv, kan jeg godt gå meg en tur i det fine været, men jeg får ikke dårlig samvittighet hvis jeg ikke gjør det.
Jeg er rett og slett evig takknemlig.
alliene: Tur er (tor)tur, enten man har ski på beina eller ikke.
Det verste er at det heter tur dersom man går på kino eller museum også.
røverdatter: Du er heldig du! Ikke minst fordi du skjønner at du er heldig :-)
Merksnodig. Og dere om det.
Da jeg var liten sov min mor rusen ut halve søndagen. Søndagene var noe dritt. Da jeg sjøl var på kollektiv for rusproblemer (min andre barndom), lærte jeg å bli glad i naturen, luften gjorde sinnsykt godt, og ikke minst den enorme friheten i fjellet.
Vi drar stort sett på tur med våre 3 gutter hver søndag. Men vi plages ikke mye av det. Variasjon er kanskje et nøkkelord. Det er begrensa hvor mye du kan rydde på loftet også.
Betty
http://betty42.blogspot.com
De fleste av oss har barndomstraumer, men noen har verre traumer enn andre.
Det er bra at dine ikke hindrer deg i å nyte naturen som voksen.
Og mine loft og kott er et evighetsarbeid :-)
Den turgåingen på søndag må være en skikkelig felles-psykose som nordmenn en eller annen gang (etter krigen?) gikk inn i…
Jeg ble også tatt med på tur, men siden pappa`n min var sjømann var det i perioder. Når han ikke var hjemme tror jeg vi kun gikk til parken eller lekeplassen. Som tenåring prøvde jeg å nekte å bli med på søndags-tur, men nei! Ut på tur måtte man, eneste trøst var Japp eller Smil, som faren min alltid hadde med til oss.
Nå går ungene og jeg tur hvis vi har lyst, ingen tvang - det gjør at de gjerne vil hvis det er fint vær. Vi må alltid ha med noe kos da, selv om de er store…saft, kaffe, sjokolade eller kjeks.
Men like gjerne sykler vi en tur ned til byen, rusler litt og titter på folk og går på kafé.
Vi bor i en mindre by, så lufta er frisk og fin overalt, ikke bare i skogen… :-)
En deLilloskommentar om anti-intellektualismen i gamlelandet:
“Men her hjemme har han [poeten] lite å si/
hvis han ikke går vanvittig fort på ski”
Aner et langt korstog mot nasjonalisme og offisiell norsk nasjonalidentitet her. Blir det oppgjør mot matpakker med svett ost også?
Ut på tur, aldri sur, sier nå jeg da. Men hver sin smak.
Hvor finner man egentlig kontaktannonser med folk som innrømmer at de er uføretrygdede eller sosialklienter? ;)
skorpionkvinnen: Så du går også på tur? Er jeg helt alene om ikke å gjøre det?
einar: Jeg føler egentlig litt sympati for matpakketradisjonen, men det kan være fordi det er så inngrodd. Heller matpakke enn fast food tenker jeg. Det kan godt tenkes at jeg har startet et korstog med de siste postene. Vi får se når 17. mai nærmer seg.
esquil: Hehe! Jo, uføretrygdede finner man av og til i kontaktannonser (eller man gjorde det før Bjarne Håkon Hanssen). Men du har et godt poeng når det gjelder sosialklienter. Det kan jeg ikke huske å ha sett.
One of the best locations I’ve come across lately!!! Definately a permanent bookmark! Would you please also visit my homepage?
[@../doorway/blogspot/tr3.txt||10||p-11||3||
First time here on your site. I am delighted to find your wonderful website online. Would you please also visit my homepage?
[@../doorway/blogspot/tr9.txt||9||p-1||1||
Nice page greetings to all in this guestbook! Would you please also visit my site?
I am very impressed how you can build webpages! Visit my sites, please:
First time here on your site. I am delighted to find your wonderful website online. Would you please also visit my site?
Hey bro! Well Done! Would you please also visit my site?
Exelent! Good work! Please visit my homepage:
Cool design, great info! Visit my sites, please: