Ta en liten gutt, straff ham hvis han leker med dukker, leker rollespill sammen med jenter eller kler seg ut som kvinne, og fortell ham at dette ikke passer seg for en som skal bli mann. Vær svært forsiktig med klemmer, særlig de som innebærer full kroppskontakt.

Kjeft ofte på ham uten at han skjønner hvorfor. Gi ham så lekevåpen og la ham forstå at jenter bare duger til å skyte på. Senere kan han få luftgevær og skyte på fugler.

Legg til en solid dose kvinnefiendtlige og nedsettende uttalelser, gjerne om moren hans, bland det godt med andre sneversynte holdninger, helst homofobe, men rasistiske går også bra, rør godt i blandingen innimellom og la gutten putre til han blir kjønnsmoden.

Fortell så grove vitser, spe på med utvalgte voldsfilmer og gi gutten ubegrenset adgang til porno. La ham putre et par år til. Kjør opp temperaturen mot slutten.

Kjøp rikelige mengder alkohol til ham og send ham på fest.

Serveres med machos og tøm-og-røm.

*****************************************************

Jeg har ikke tenkt å be om unnskyldning for denne flåsete innledningen. Den bringer meg direkte til det jeg vil si. Mange fedre er så redde for at sønnene skal vise feminine sider eller dyrke feminine interesser at de i vanvare(?) oppdrar dem til å føle forakt for kvinner og det kvinnelige. Homofobien lever sterkt blant heterofile fedre og fører til skade for sønnene deres, både de som senere definerer seg som heterofile og de som ikke gjør det. I tillegg læres sønnene opp til å bli aggressive gjennom feilslått straff og kjefting. Det er slik jeg konkluderer etter å ha lest Magne Raundalens råd om hvordan man skal og ikke skal oppdra gutter.

Jeg ble interessert i dette temaet etter at jeg leste et innlegg hos Othilie om voldtekt av jenter som drikker. Avisoverskriftene har vært entydige: Jenter bør ikke drikke så mye, for da kan de lettere bli voldtatt. Som mor til en jente er jeg selvsagt klar over risikoen, og det er også et av argumentene jeg har brukt overfor datteren min for at hun ikke skal drikke. Samtidig er det fryktelig om ansvaret for ikke å bli voldtatt skal ligge hos jentene. Diskusjonen hos Othilie fikk meg til å tenke på hvordan gutter blir oppdratt. Hvordan oppdrar man en gutt til å bli overgriper? Eller aller helst: Til ikke å bli overgriper?

Magne Raundalen sier at ” Asosial atferd starter hjemme og tas senere i bruk på andre arenaer; i barnehagen, på skolen, i kameratgjengen og senere i kriminelle miljøer.” Jeg forutsetter at kvinneforakt og aggresjon er to viktige faktorer som påvirker sannsynligheten for at en gutt senere blir i stand til å voldta.

Det virker som mye av problemet ligger i at mange gutter tidlig blir presset inn i en rolle, og tidlig møter krav om å oppføre seg som mann.

”Jenter snakker med dukkene og bamsene sine, og leker rollespill. Guttene snakker ikke så mye til hammeren sin, den er til å banke med. Det store dramaet i denne sammenheng, er at fedre veldig tidlig forteller sønnen sin at det er negativt å leke med jenteleker. En smekk på fingrene er ikke uvanlig; «det der skal du ikke leke med!»

Fedrene holder på med dette til femårsalderen. Da slapper de mer av, da er guttene selv kommet til at jenter gir jentelus og er ganske foraktelige”, sier Raundalen. ”Å gi guttene en friere kjønnsrolle, slik at de tar i bruk hele følelsesregisteret sitt, fremfor å utsette gutter for makt-teknikker, er noe av det viktigste.”

Forskning viser også at gutter får mindre fysisk kontakt og blir snakket og kost mindre med enn jenter. Om det fremdeles skyldes fedres skrekk for at sønnene skal bli homofile, eller om det skyldes at gutter ikke forventes å ha like stort behov for kos og fysisk kontakt, vet jeg ikke. Faktum er at det finnes langt flere aggressive gutter enn jenter, og at gutter som får mye nærhet gjennomgående er mindre aggressive enn de som ikke får det, akkurat som babyer, uansett kjønn, som får mye fysisk kontakt har bedre fysisk og psykisk helse enn de som ikke får det.

“Gutter som vokser opp med alenemødre har større respekt for kvinner enn andre gutter”, hevder Raundalen. “Det er såpass mange skadefaktorer i den ureflekterte patriarkalske familien, at det kan være en fordel for menn å vokse opp med alenemødre.”

Dersom vi ser respekt for kvinner som en ønskelig egenskap er det altså først og fremst fedrene som trenger å ta et oppgjør med hvordan de oppdrar sønnene sine. Det er blitt sagt mye om gutters behov for et mannlig forbilde, men det er ikke blitt sagt så mye om hvordan dette forbildet skal være. Det kan se ut til at det er bedre å vokse opp uten et mannlig forbilde enn å vokse opp med et dårlig et. Hvordan et dårlig mannlig forbilde er? Se oppskriften.

Også publisert på 0803.

Filed under: Sterke meninger, Kvinner og menn